Mangfold og dialog
«Hver og en av oss har rett til å være stolt av egen tro eller arv. Men ideen om at det som er vårt nødvendigvis er i konflikt med det som er andres, er både feilaktig og farlig», sa FNs generalsekretær Kofi Annan i sin tale da han fikk tildelt Nobels fredspris
Hvis vi distanserer oss og gjør våre medmennesker til upersonlige individer, har historien vist oss at vi mennesker kan bli i stand til å gjøre de frykteligste handlinger.
Verden skrumper inn, fordi vi reiser mer og fordi verden kommer til oss gjennom medier, flyktninger og arbeidsinnvandrere. Derfor kunne en håpe at det blir synlig at det er mer som forener oss enn det som skiller oss. Enhver mor og far ønsker å gi sine barn et liv i trygghet hvor de kan få bruke sine evner og oppnå et minstemål av lykke. Likevel blir det konflikter. Globaliseringen går raskere enn noen kan henge med på, og følgene blir angst for at kulturell utjevning vil føre til tap av identitet og de verdier en selv setter høyest.
Derfor er det nødvendig at vi forsøker å få til dialog på steder hvor vi møtes som mennesker og ikke som institusjoner. På arbeidsplassen, på skolen og i våre hjem. Gjennom dialogen blir vi tilført noe – og vi tilfører andre noe – uten å måtte gå på akkord meg egen integritet.
Avdøde Krister Stendahl, tidligere biskop i Stockholm og professor ved Harvard universitet, sa at dialog handler om å overvinne fordommer, og han ga følgende råd:
Når du ønsker å forstå en annen religion, bør du spørre denne religionens tilhengere og ikke dens motstandere.
Sammenlign likt med likt. Sammenlign ikke det verste i andres religion med det beste i din egen.
Tillat deg å bli fascinert av perlene i andre religioner og skjønnheten i deres religionsutøvelse.
Dialog handler ikke om omvendelse, men om berikelse.
