Politikk er balansekunst

Politikk er en kontinuerlig vurdering av hvilke virkemidler som skal til for å nå de mål og visjoner vi har for vårt samfunn. Vi vet at Norge er en del av verden og det er mange hensyn å ta, og alt henger sammen med alt. Vi trenger et sterkt militære for å kunne hevde vår suverenitet. Vi trenger et sterkt politi slik at vi alle kan være trygge i hverdagen. Vi trenger effektiv infrastruktur slik at alle kan komme seg på jobb, og næringslivet kan levere varer og tjenester. Vi trenger et godt helsevesen som gjør sitt beste for å holde oss friske, og som hjelper oss hvis vi blir syke. Vi trenger gode sosiale ordninger og hjelpesystemer for de som faller utenfor. Vi trenger gode skoler slik at vi alle er godt forberedt på fremtiden. Vi trenger universiteter og forskning slik at vi kan utvikle nye produkter vi kan leve av i fremtiden. Vi trenger et sterkt landbruk og levende bygder. Miljø er viktig i forhold til hvordan vi forvalter våre naturressurser og hva vi etterlater til fremtidige generasjoner.

Alt henger sammen med alt. Vi har alle forskjellige politiske gravitasjonspunkter for hva vi mener er viktig for å sikre et godt fremtidig samfunn. Mitt gravitasjonspunkt er skole, utdanning og forskning. Uten en skikkelig satsning på skole, utdanning og forskning vil vi oppleve at andre land vil levere produkter med mer innebygget kunnskap, de vil kjøpe produkter med mer innebygget kunnskap fra land som satser mer på skole og utdanning. Når det skjer vil våre lønninger og levestandard bli bestemt av land i Asia og Afrika. Den politiske balansekunsten er å innse at alt henger sammen med alt, og at alle avgjørelser som tas må prioriteres i forhold til andre behov. Hvis vi glemmer at alt henger sammen med alt og kun fokuserer på enkeltsaker, kan vi være sikre på at det samfunnet vi får i fremtiden vil være et samfunn ingen ønsker.

I Norge har vi heldigvis to partier (Høyre og Arbeiderpartiet) som gjør sitt beste for å ha et balansert syn på hvordan forskjellige valg og prioriteringer påvirker hverandre. De to partiene har forskjellig ideologi som utgangspunkt i de prioriteringene som gjøres. Ideologisk er forskjellen mellom disse partiene ganske stor, i praktisk politikk er forskjellene mindre.

Jeg mener at Arbeiderpartiet sitt ideologiske perspektiv er godt beskrevet i deres slagord «Alle skal med». Bak slagordet «Alle skal med» ligger det en idé om at de i Arbeiderpartiet ved best – du skal med – selv om du ikke vil. Arbeiderpartiet vet hva som er best for deg, derfor skal du med.

Høyre sin politikk er for individuell frihet, vi tror på individet. Høyre ønsker at alle skal kunne lykkes, hvor det skal være mulig å ta sjanser. Skal vår sosialdemokratiske modell være bærekraftig i fremtiden, må vi legge til rette for at flere kan ta sjanser, vi må legge til rette for at flere kan lykkes. Vi må få flere virkemidler som gjøre det mulig å komme opp med ny industri som sikrer arbeidsplasser. Bedrifter må få muligheten til å lykkes, de som skaper nye arbeidsplasser må belønnes – ikke straffes, og alle skal bidra til fellesskapet.

Det er gjennom arbeidsplasser i privat sektor at samfunnet får penger til å opprettholde vår sosialdemokratiske modell. Vår sosialdemokratiske modell vil ikke overleve uten nyskapning, uten etablering av nye arbeidsplasser, uten at noen tar sjansen på å etablere nye virksomheter og kanskje lykkes.

Uten inntekter til staten, vil vi ikke kunne satse på skole, utdanning og forskning. Uten inntekter til staten får vi ikke penger til å prioritere helse, justis, veier, tog, skole, landbruk, velferd og alt annet viktig.

Valg de ansvarlige partiene tar, må gjøres opp mot behovene til alle sektorer.

Det er enklere for de mindre partiene som ikke trenger å være ansvarsfulle. De partiene som kun har én sak, som de alltid bruker som argument uansett hva som diskuteres, uansett hva utfordringen er. Disse partiene trenger ikke ta hensyn til at alt henger sammen med alt, de trenger ikke ta hensyn til helheten og kompleksiteten i samfunnet. Vi som bor i Norge, vi vet at vi er en del av verden, vi vet at samfunnet er komplekst. Vi kan ikke la fokuset på enkeltsaker avgjøre vår fremtid. Som velgere har vi et ansvar, på samme måte som de store partiene har et ansvar.

Som individer lever vi komplekse liv, vi forholder oss til alle aspekter av samfunnet, vi mottar tjenester fra stat, kommune og private, vi utfører våre plikter. Vi reiser ut i verden, vi har en velferdsmodell og et utdanningssystem andre misunner oss.

Som individ er vi ikke bare påvirket av familieverdier, miljø, sentralisering, forsvaret, innvandring eller flyplassen på Rygge. Vi må spørre oss, hva skjer om jeg stemmer på et parti som kun er opptatt av en ting?

Mange i USA og Storbritannia opplever nå hva det betyr å stemme på de som kun er opptatt av noen få saker.

Din stemme betyr noe. Godt valg.