Prioriter de veifarende!

Nylig publiserte Fredrikstad blad en undersøkelse som viser at Fredrikstad kommune inntar nærmest jumboplass på landsbasis i forhold til hvor mye penger som brukes på veier pr. innbygger. Fra andre etasje hvor jeg bor, (Torp) ser jeg over til stedet hvor det i årtider har vært diskutert og planlagt ny bro over Glomma. Fortsatt er det ingen bro å se. På Årum er det gitt grønt lys for utbygging av ny trafikkmaskin. Pengene er bevilget, Statens vegvesen er klare, men det krangles politisk om reguleringsplanene for området. Dette er uhørt! Penger er derfor ikke åpenbart hele problemet. Fredrikstad Høyre vil arbeide for å endre dette mønsteret, og vi vil bidra til at det satses på de veifarende.

En nylig gjennomført bilferie i Europa var en nyttig påminnelse i denne sammenhengen. Å kunne ta seg frem mellom byene, og ikke minst inne i byene, på en smidig måte gir en helt egen frihetsfølelse. Denne frihetsfølelsen ble ytterligere forsterket av at vi ikke en enste gang påtraff en eneste bomstasjon. Veiene var i tillegg både bedre og mer tilrettelagt for de fleste veifarende, sammenlignet med hva vi er vant med her hjemme. Vi dristet oss til ved et par anledninger å benytte oss av lokaltog. Ingen buss for tog her i gården. Toget kom på tiden, og det kostet nesten ingen ting. Stort sett var det billigere å bruke tog inn til byen, enn å parkere vårt eget kjøretøy inne i byen.

Hvordan får de det til? Det ble et spørsmål under hele reisen. Svaret er sannsynligvis noe så enkelt at de folkevalgte både har vilje og evne til å prioritere og tilrettelegge for de veifarende, og ikke minst organisere det hele på en effektiv måte. Det å prioritere og organisere er hva politikk i stort og smått egentlig handler om!

Vår debatt om samferdsel ser imidlertid ut til å ha stagnert rundt spørsmålet om bomstasjoner eller ikke. Dette uvesenet ser dessverre ut til å ha kommet for å bli her hjemme. Forslag om å fjerne eller begrense blir i den politiske debatten alt for ofte tilbakevist med at «slik er det bare» eller «hvordan har du tenkt å finansierer veiene på en annen måte?» Det kan virke som om avvisningen oftest brukes retorisk for å forsvare egne tidligere prioriteringer eller som mangel på fantasi for å prøve noe nytt. «Tingenes tilstand forblir best slik de er» lyder dessverre oftest svaret. Status quo blir derfor argument på refleks for å forsvare tidligere politiske vedtak. Ligger det muligens også et skjult ønske om å bevare eget politisk renomme for ettertiden i måten å argumentere? Det bringer oss i vært fall ikke fremover.

Vi må utfordre, utforske og se på prosessene rundt hvordan vedtak innenfor samferdselsessektoren fattes. Ikke minst, alltid være åpen for muligheten til å forandre for å bevare. Dette er et grunnleggende prinsipp for all politikkutforming i Høyre. Vi må tørre å innrømme feil når status rundt tidligere politiske vedtak skal gjøres opp. Vi må for eksempel våge å stille fordomsfrie spørsmål rundt hvordan beslutningsprosessene fungerer mellom stat, fylke og kommune når det kommer til samferdselsplanlegging.

Finnes det i dag en reell vilje for å legge til rette for de veifarende og er ikke det en av kommunens viktigste oppgaver? Er det virkelig rett at vi ikke skal prioritere tilstrekkelig for veier for biler, gående og syklende gjennom våre alminnelige budsjetter og finansieringsplaner? Hvorfor skal ikke denne samfunnsoppgaven i et samfunn prioriteres? Hvorfor skal bomstasjoner alltid være svaret når man kommer til kort med budsjettene? Hvor demokratisk skal veiutbygging egentlig være, og hvor mye dyrere og mindre med vei blir dette for oss forbrukere? Er svaret alltid å kaste mer penger på bålet, eller lar utbygging og vedlikehold seg organisere på en annen og rimeligere måte? Slike spørsmål må vi våge å stille.

Min ubeskjedne påstand er at manglende infrastruktur bidrar til å hindre samfunnsutviklingen. Det er imidlertid fult mulig å organisere og prioritere tilretteleggingen for veifarende på en helt annen måte lokalt en hvordan det skjer i dag. Svaret er ikke en skog av nye bomstasjoner. Mye tyder på at dagens sørgelige situasjon i Fredrikstad er et resultat av dårlig organisering, for omfattende beslutningsprosesser og generelt en reell ansvarsfraskrivelse lokalt. Forstå det den som kan! Fredrikstad Høyre er klare for å kjempe for endringer som kan forbedre hverdagen og framkommeligheten for både den enkelte og næringslivet i byen vår. Vi er utålmodige og vi vil ta ansvar.