Utflytting av arbeidsplasser er kritisk for Fredrikstad

Det er så kritisk at verken ordføreren eller noen andre ansvarlige i rådhuset burde sove så mye som et sekund før en klarer å snu denne trenden. Det er enkelt å bortforklare dette.

For eksempel kan en vise til byens tradisjonelle industri som taper mot utlandet, en kan skylde på Regjeringen (som sikkert er det mest bekvemme), eller en kan til og med skylde på Sarpsborg som ifølge Telemarksforskning lykkes langt bedre med å etablere arbeidsplasser enn Fredrikstad. Alt dette er knekkende likegyldig. Spørsmålet er; hva gjøres for å forhindre denne trenden, og hvorfor er det ikke gjort mer? Jeg mener det er tre ganske opplagte årsaker til den negative trenden.

Den første er mangelen på næringsarealer. Vi ser nå at flere og flere bedrifter på en svært forsiktig og høflig måte forsøker å formidle at det er prekært behov for flere arealer. Ta eksempelvis Sleipner. For å løse opp i dette må en for det første prioritere nye næringsarealer, verne de eksisterende, og en må få generell fortgang i planprosessene. Viktig er for eksempel Tofteberg området, og jeg mener kommunen burde legge ganske mange planer på vent for å prioritere næring.

For det andre må kommunen bli langt flinkere til å behandle plansakene raskere. Denne tregheten er et gjentakende problem for næringslivet. Det er nok å vise til at det har tatt mangfoldig med år å planlegge Værste, å ikke for å glemme sykehustomta. Dette er løsrevne eksempler. I Fredrikstad kommune sin planstrategi for 2016 – 2019 kommer det frem et svimlende antall planer. Det må virkelig være anledning for å spørre om ikke strategien heller burde være å redusere detaljgraden og omfanget av planene? Fredrikstad Næringsforening har hatt noen svært konstruktive innspill til arealplanen og påpekt at detaljgraden er svært omfattende og firkantet. Legger en alle plankravene oppå hverandre, får en også mye av svaret på hvordan bygningene til syvende og sist vil se ut i bybildet. Hvis ideologien er at politikerne skal styre mest mulig, derav detaljere mest mulig, – så blir det også mange dispensasjonssaker som igjen skaper byråkrati og merarbeid.Her mener jeg Fredrikstad kommune har mye å hente. Her går det ikke på den enkelte ansatte, men på strukturen og de overordnede spørsmålene for hvordan en skal behandle planverket. Høyres slagord «forenkle og forbedre» burde saktens komme til sin rett her.

Det tredje elementet som hindrer positiv næringsutvikling, er infrastrukturen og særlig veien fra Øra opp til E6. Det er for meg helt ubegripelig at ikke opprusting av Riksvei 22 (tidligere 111) fra Øra til E6 er første prioritets oppgave for samtlige politikere. Jeg skal ikke late som at dette er enklere enn det det er. Alle skjønner det er krevende og kostbart, men jeg mener likevel fokuset bør rettes mot å drive aktivt politisk lobbyisme på alle nivåer for å prioritere dette.

Næringsliv og arbeidsplasser er en svært viktig sak for undertegnede og Fredrikstad Høyre. Det er det sikkert også for Arbeiderpartiet. Forskjellen er at Arbeiderpartiet har bevist at de leverer mindre private arbeidsplasser fra 2017 til 2018. Det er rett og slett færre lokale jobber å gå til, mens landet totalt sett går så det suer. Arbeiderpartiet har viljen, men ikke evnen. Hva vil ordføreren gjøre for å snu denne trenden i 2019? Hvorfor er det ikke fokusert sterkere på dette fra før? Hvordan stiller han seg til detaljgraden i arealplanen, og hva er egentlig gjort for å effektivisere saksbehandlingstiden på Rådhuset?