Veiprising
Fredrikstad er i en voldsom utvikling. Byen vokser. Folk flytter hit. Det bygges. Bedrifter etableres og ekspanderer. Store infrastrukturprosjekter innen vei og jernbane planlegges. Dette er gledelig.
En ny arealplan, som forhåpentligvis vil legge klare premisser og retningslinjer på hvordan vi ønsker å styre byutviklingen frem mot 2031, skal presenteres og vedtas. Vi er midt oppi de mest omfattende endringer vår kjære hjemby har gjennomgått på over 100 år. Denne transformasjonen krever at vi evner å kombinere bevaring med utvikling. Et bevisst forhold til fortiden og våre røtter er selvsagt viktig. Samtidig må vi møte fremtidige utfordringer med innovative løsninger. Intensjonen om fortetting er prisverdig, ikke minst sett i en miljø-sammenheng med ambisjon om bedre arealutnyttelse samt å redusere utslipp av klimagasser og få ned bilkjøring. Samtidig må vi erkjenne at Fredrikstad er en by med et vakkert og attraktivt omland, hvor også en rekke nye boligprosjekter kommer. Et bedre busstilbud er alltid kjærkomment. Stadige flere går eller oppdager gleden ved sykling – men svært mange vil være henvist til bil for sine ymse daglige gjøremål. Dette har man også tatt konsekvensen av. En rekke utbedringer av flere viktige veier i Fredrikstad er til dels i gang , og flere vil som kjent følge. Fredrikstad Høyre var i sin tid med på å sikre et flertall for denne storsatsningen innen veiutbygging. Dette vil gagne innbyggerne , næringsliv og klima. En forutsetning for at dette realiseres er at det blir et ”spleiselag”, hvor staten bidrar sammen med de som skal bruke veiene. Bygging og bruk av vei koster, at bilistene er med på å ta sin del av kostnadene er ikke urimelig. Vi betaler jo for andre varer og tjenester. Vei er er dessverre ikke et fritt offentlig gode. Det er heller ikke ønsket politikk at staten alene skal betale for veiene her i landet. De som bruker veiene må følgelig bidra med sitt. Spørsmålet blir hvordan? Bompenger har en lang tradisjon. Men denne ordningen oppfattes av mange som urettferdig og nesten vilkårlig med tanke på plassering av bomringer, og er lite fremtidsrettet. Veiprising er et spennende alternativ. Prisen som skal betales vil bli begregnet ut fra ulike kriterier som
- Hvor langt du kjører
- Når du kjører
- Hvor du kjører (by eller bygd)
- Hvilken bil du kjører (diesel, el-bil mm)
Tanken er altså at man betaler for den reelle veibruken og ikke som nå ved en tilsiktet eller tilfeldig passering av en bomautomat. Veiprising gir bilistene en større grad av fleksibilitet og er trolig mer rettferdig.Teknologien finnes; med GPS montert i bilene som kommuniserer med satelitter vil kjørt avstand kunne måles nøyaktig. Og det er dette man da skal betale for. Norge ligger langt fremme innen digitale løsninger, så her åpner det seg spennende mulighter. Betenkeligheter rundt personvern ble avklart da Datatilsynet nylig vendte tommelen opp for veiprising. 19. februar skal veiprising fremlegges for Transportkomiteen. Det ligger an til et bredt flertall i Stortinget som forhåpentligvis skal behandle saken før sommeren. En viktig forutsetning må være at veiprising skal erstatte bompenger og ikke komme i tillegg. Videre bør dagens avgiftregime for kjøp og bruk av bil kunne reduseres ved innføring av det nye systemet. NAF mener at veiprisng kan innføres i 2025, året da det blir slutt på salg av fossilbiler i Norge.
Fredrikstad har ved flere andre anledninger ønsket å markere seg som en foregangsby. Gitt den veksten og forandringen vi nå opplever samt ambisjonene om å være både smart og innovativ, bør vi også vurdere et mer rettferdig og fremtidsrettet alternativ til den omstridte bomringen.
En annen verdensby, som dog ikke er liten, nemlig Singapore har allerede innført veiprising. Da er det vel betimelig at Fredrikstad gjør det samme?
