20 år siden barnehageforliket – hva nå?

I 2003 skjedde det som er grunnlaget for den norske barnehagemodellen slik vi kjenner den i dag.

Barnehageforliket ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget med Kristin Halvorsen og Øystein Djupedal (begge SV) i spissen, og det skulle sikre full barnehagedekning i løpet av 2005. Det var et ekstremt hårete mål!

På kort tid skulle det bygges 30.000 nye barnehageplasser, og for å få det til skulle man legge til rette for privat utbygging. Kommunene hadde ikke mulighet til å klare dette alene.

Det ble også vedtatt en makspris for barnehage og et likebehandlingsprinsipp slik at offentlige og private barnehager skulle motta like tilskudd til drift. Dette stimulerte til privat utbygging og det ble åpnet rekordmange nye barnehager i landet på kort tid. Full barnehagedekning var et faktum. Det var en seier for den norske velferdsstaten og for kvinners mulighet for deltakelse i arbeidslivet.

Nå, 20 år senere, ser vi hvor vellykket dette har vært for norsk barnehagesektor og den norske barnehagemodellen. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å være med i denne utviklingen alle 20 årene – og for en reise det har vært!

I disse 20 årene har vi sett hvordan barnehagene har gått fra å være et tilbud som var utilgjengelig for mange til å bli et tilbud med høy kvalitet, godt pedagogisk innhold, og et rikt mangfold – tilgjengelig for alle. Norske barnehager består av omtrent like mange private som offentlige barnehager. Det er store barnehager, små barnehager, gårdsbarnehager, idrettsbarnehager, naturbarnehager osv. Mangfoldet er stort og det er absolutt en styrke for kvaliteten i tilbudet. I tillegg har denne balansen mellom offentlige og private barnehager skapt en sunn konkurranse og en innovasjon i sektoren som jeg ikke tror vi hadde sett uten.

Private barnehager deltar i flere forskningsprosjekter og utvikler verktøy for arbeid med kvalitet, noe som er et meget viktig bidrag til utviklingen av hele barnehagefeltet.

Universitetet i Stavanger har forsket på hva som er kvalitet i norske barnehager. En studie ved UiS fra 2019 viser stor forskjell i utviklingsnivået mellom barn som går i høykvalitetsbarnehager og barn i lavkvalitetsbarnehager. Barna fra høykvalitetsbarnehager fikk et utviklingssprang på seks måneder ved skolestart. Det vil si at de lå seks måneder lengre frem i utviklingen enn barn fra barnehager med lavere kvalitet. Dette er bare ett av mange eksempler på hvor viktig det er at vi nå retter blikket fremover og snakker om hvordan vi kan utvikle kvaliteten i alle Norges barnehager.

Den norske barnehagesektoren er godt regulert. Vi har bemanningsnorm og pedagognorm som setter et absolutt krav til hvor mange ansatte barnehagen skal ha. Vi har også barnehageloven og Rammeplan for barnehager som er veldig tydelige på hva barnehagen skal inneholde og hvordan arbeidet skal planlegges, dokumenteres og evalueres for å sikre en kontinuerlig kvalitetsutvikling i enhetene og sektoren for øvrig. Norske barnehager drives seriøst uansett eierskap.

Nå, 20 år etter, må vi for alvor rette fokuset mot kvaliteten på tjenesten og ikke hvem som leverer den. Vi trenger barnehager med god kvalitet, og vi trenger å snakke om hvordan vi sammen kan utvikle fremtidens barnehager. Jeg er sikker på at den utviklingen gjøres best med en god balanse mellom offentlige og private barnehager slik vi har i dag. Hvordan venstresiden da til stadighet lar ideologien trumfe kvaliteten er for meg en gåte. Barna våre fortjener så mye mer enn det!

Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 30. april 2023.