«Er vi best på skole? Nei vi er ikke best på skole, men Malvik Høyre har nettopp det som visjon»

I 2022-23 gikk 2012 barn på grunnskolen i Malvik. I samtaler med rektorene ved barne- og ungdomsskolene, lærte vi i Malvik Høyre mye både om den kompetansen skolene sitter med, så vel som de utfordringene de også sliter med.

I Tilstandsrapport for Grunnskolen i Malvik (2022) kommer det frem at «skolebidraget» i Malvik er negativt. Skolebidraget er et forsøk på å skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes de forutsetningene elevene har med seg. Skolebidraget kontrolleres for tidligere elevprestasjoner og foreldrenes bakgrunn (utdanningsnivå, inntekt og innvandringsbakgrunn). Skolebidraget er ingen presis vitenskap. Det vil alltid vil være forhold med betydning for elevenes resultater som vi ikke kjenner eller ikke kan måle (UDir). Likefult, det gir en pekepenn på hva skolens bidrag er. Om resultatene er som forventet er skolebidraget lik null.  Tilsvarende vil skoler med positivt skolebidrag ha bidratt mer enn det som er forventet ut fra tidligere resultater og elevens bakgrunn. Skoler med negativt skolebidrag vil ha bidratt med mindre enn forventet til resultatutviklingen. Disse skolene vil ha bidratt positivt til elevenes læring, men altså mindre enn forventet ut fra nasjonale beregninger. Samlet sett har altså skolene i Malvik bidratt mindre enn forventet til resultatutviklingen, og har gjort det de siste 5 årene. Det ønsker vi i Malvik Høyre også å gjøre noe med. For å bli best på skole, må vi oppnå et positivt skolebidrag.

Mye er bra i skolen i Malvik, men årlige statistikker viser også her at for mange elever forlater ungdomsskolen med et for svakt utgangspunkt til å kunne fullføre videregående. De samme statistikkene viser at vi også har noen færre elever enn landsgjennomsnittet på de høyeste ferdighetsnivåene. Vi i Malvik Høyre har ikke noe fasitsvar på hva som skal til for å løfte våre skoler til å bli blant de beste i Trøndelag, men vi har noen ideer som vi ønsker å ta opp med skoleledere. Ja for vi ønsker vel å bli blant de beste? Vi samarbeider gjerne med AP om en prøveordning med skolemat, men for å bli best på skole er det «høyere hengende epler» som må plukkes. Vi ønsker et positivt skolebidrag og lærernormen er et minimum, dvs. de økonomiske rammebetingelsene til skolene..

Lærernormen er en minimumsstandard for lærertetthet i skolen. Den tilsier at for 1-4 trinn, skal det være max 15 elever pr lærer og max 20 elever i ordinær undervisning (ikke spesialundervisning) for 5-10 trinn. To av 5 barneskoler oppnår ikke lærernormen i Malvik. Det samme gjelder for 1 av 4 barneskoler på mellomtrinnet og 1 av 2 ungdomsskoler.  I snitt har Malvik flere elever pr lærer enn andre sammenlignbare kommuner, det være seg i Trøndelag, nasjonalt eller i sammenlignbare kommuner. Det har vi også hatt siden 2020-21. Dette skyldes nok flere faktorer, til eksempel økning i antall elever med behov for spesialundervisning og særskilt tilrettelegging, høyere lønnsnivå forbundet med høyere utdanning, økt sykefravær eller økning i antallet elever.  Uansett – dette får konsekvenser. Jo nærmere en er minimumsbemanning i skolen, jo mindre blir handlingsrommet til å tilpasse opplæringen for den enkelte elev. Som en rektor fortalte oss: «Handlingsrommet til skoleledelsen er borte. De siste års satsing på nye skolebygg har vært bra, men det har gått ut over økonomien til drift i skolen. Negative skolebidrag har sammenheng med budsjettet til drift og økende oppgaver. Spesialundervisning og særskilt norsk er kostnadsdrivere for skolen. Vi har ikke mer å sjonglere med». Første prioritet for skolene må derfor være økonomiske rammer til å ansette gode folk og lærernorm er et absolutt minimum.

Barn er forskjellige – opplæringen må tilpasses den enkelte elev. Stikkord for Malvik Høyre er Mestring, Tidlig Innsats og Tilpasset Opplæring. Et par eksempler:

  • De ‘ikke-akademiske’: Vi ønsker å støtte opp om de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen. Undertegnede har erfaring fra 1. trinn på barneskolen i England. Her gikk det ikke ei uke uten at barnet ble bedt om å ta med ei skoeske, tekstiler, bomull, knapper, melkekartong osv. som de kunne bruke innenfor praktiske estetiske fag til endeløs kreativ utfoldelse alene og i samarbeid med andre. På den måten lærte de også lagarbeid og inkludering. Her kunne barn skinne som ikke nødvendigvis mestret de akademiske fagene. Men ‘ikke-akademiske’ vil også kunne beherske akademiske fag ved bruk av digitale ressurser som automatisk tilpasser seg elevens ferdigheter.
  • På ungdomsskolen ønsker vi å tilby flere yrkesfaglige valgfag og arbeidslivserfaring, styrke rådgivningen og motivere flere til å velge yrkesfag på videregående. For elever som står i fare for å droppe ut av skolen vil vi utrede og teste ut alternative opplæringsarenaer i samarbeid med lokalt nærings- og annet arbeidsliv.
  • Samtidig ønsker vi å støtte opp om dere som ønsker en skatepark eller pumptrackbane til ungdom som ikke er med i organisert idrett – gjerne i tilknytning til ungdomsskolen på Vikhammer.  Kanskje kan nettopp en slik bane bidra til at elevene får ‘kjørt seg’ litt i friminuttene?
  • De ‘akademiske’: Malvik Høyre vil styrke innsatsen innen realfag fra barneskolen. Vi ønsker å tilby elever med høyt læringspotensial mulighet for flere tilbud for ekstra opplæring og mulighet til å forsere fag og nivåer. I England fikk barna allerede fra 1.trinn fargekodede bøker (10 farger) etter lesenivå – differensiert leseundervisning som ikke stigmatiserer. Digitale tilbud gjør det mulig å tilpasse undervisningen, og både utfordre og motivere den enkelte elev. En elev i Malvik klarte med det å ta eksamen på videregående nivå.
  • De sårbare: Kanskje er elevenes psykiske helse vår tids største utfordring. Psykisk helse har ikke vært et vanlig begrep for de under 12 år, men utfordringen er blitt synlig med økende fravær, hjemmeforhold, sosiale medier/digitale klokker, in/ekskludering og økende henvisninger til BUP. Det er et behov for å styrke laget rundt eleven og skolehelsetjenesten som vi i Malvik Høyre vil levere på. Skolehelsetjenesten fungerer bra, men vi trenger mer lavterskel adkomst til BUP og kommunepsykolog.
  • De med adferdsvansker: Mange lærere opplever mindre respekt for voksne og få sanksjonsmuligheter. Handlingsrommet for lærerne i fht disiplin er mangelfullt.  Rektor kan f.eks. kun utvise for resten av dagen.  Paragraf 9a gir økt rettssikkerhet for eleven, men mange vil si at pendelen har svingt for langt og at vi har glemt ansattes rettigheter.
  • Engasjert og god skoleledelse: På Sveberg barneskole står rektor står hver dag ute og tar imot elevene – gjerne med bålpanne og musikk. Malviks største barneskole med 400 elever er en av de beste skolene på regning og digital kompetanse. Skolens visjon er at elevene skal bli glad i skolen sin.

Svaret: Nei vi er ikke best på skole, men Malvik Høyre har nettopp det som visjon. Og hvorfor skulle vi ikke bli best? Det kreves mer enn leksefri skole og gratis skolemat, men sammen med en engasjert og god skoleledelse kan vi sammen ta store steg.

Tone A. Østgaard

3.kandidat Malvik Høyre

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 7. september 2023 Ca. 6 minutter lesetid