SomHøyres ordførerkandidat i Malvik, vil jeg jobbe for å gjøre kommunens introduksjonsprogram enda bedre.
Vi har ikke råd til å gi opp noen mennesker, og jeg mener vi må bli enda bedre i å integrere innvandrerne som kommer til den flotte kommunen vår. De må lære seg språket, få seg en jobb og på den måten blir de en del av samfunnet vårt.
Jeg tror at de fleste som kommer til Norge, har et ønske om å skape noe for seg og sin familie. Da må vi gi dem verktøyene de trenger for at de skal fungere i samfunnet vårt. De må få muligheter til formell utdanning og kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet.
Jeg vil at vår flotte kommune skal bli en av Norges beste på nettopp integrering, og kommer derfor til å foreslå for kommunestyret at vi i tillegg til den nasjonal integreringsstrategien lager vår egen lokale integreringsstrategi.
En slik integreringsstrategi kan inneholde tilbud om språkopplæring til kvinner som er en særlig utsatt gruppe. Tiltak som gjør at barn i innvandrerfamilier kan inkluderes også på andre sosiale arenaer, ved å se på muligheten for blant annet gratis treningsavgift eller utlåns-ordninger av utstyr.
Det kan også være tilbud til elever med store språkutfordringer, om et ekstra intensivt språkkurs slik at de kan følge undervisningen også i de andre fagene.
Kommunen kan kanskje sette seg som mål at man alltid skal kalle inn minst en kvalifisert kandidat med innvandrerbakgrunn til jobbintervju, når kommunen lyser ut stillinger og vi bør se på aktivitetsplikt for kommunale støtteordninger.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har nå lagt frem en nasjonal integreringsstrategi, som gir retning for en tverrsektoriell innsats for raskere og bedre integrering.
Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal gis gode norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse gjennom likeverdige utdanningsløp av god kvalitet fra barnehage til og med videregående.
De fleste barn og unge med innvandrerbakgrunn klarer seg godt i opplæring og har stort driv mot utdanning. Mange gjør det bra, men det er også for mange som henger etter og faller av. Det gjelder særlig de barna som innvandrer i skolealder, og tydeligst utfordringer har de som kommer sent i opplæringsløpet.
Målet for de voksne er økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning. Nøkkelen til å delta i arbeids- og samfunnsliv er kunnskap. En sterk og tydelig satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse er et hovedgrep i strategien.
Om lag 45 prosent av flyktningene har bare grunnskole, mot 22 prosent i majoritetsbefolkningen. 46 prosent av de kvinnelige flyktningene har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og 5 prosent har ingen utdanning. Blant innvandrere med fluktbakgrunn var sysselsettingen 47,4 prosent i fjerde kvartal 2016. I fjerde kvartal 2017 var registrert arbeidsledighet blant innvandrere i alt 5,6 prosent. For den øvrige befolkningen var ledigheten 1,7 prosent.
Vi må ha forsikre oss om at vi har en god oversikt og kontroll med introduksjonsprogrammet og opplæringstilbudet for nyankomne innvandrere. Det er ikke enkelt å bli en del av det norske samfunnet, og det er nesten umulig uten å kunne språket. Jeg vil at vi skal ta et ekstra ansvar for integreringen i kommunen vår, vi må gjøre det skikkelig og vi må gi et integreringsløfte.
Et integreringsløftet handler om både om språkopplæring, kompetanse, arbeid hverdagsintegrering og det å stoppe negativ sosial kontroll. Sosial kontroll, vil si frihet fra oppsyn, press og tvang fra familien eller det sosiale miljøet rundt for at du skal tilpasse deg tradisjoner og leveregler.
Alle som bor i Malvik har rett til å leve et fritt liv. Barn, unge og voksne skal være fri til å ta sine egne livsvalg uten negativ følger.
Vi har ikke råd til å gi opp noen mennesker, og jeg tror at de fleste som kommer til Norge, har et ønske om å skape noe for seg og sin familie. Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med dette i flott Malvik, og jeg håper vi kan få de andre partiene til å støtte dette.
