Svar på interpellasjoner om » Evakuer barna fra Moria»

Både som mamma og medmenneske syntes jeg det er forferdelig å se situasjonen som er mange steder i verden – ikke bare i Moria.

Psykologiprofessor ved Yale, Paul Bloom har skrevet at «Empati er selektiv og partisk, at den ytes vilkårlig og at den også kan være skadelig. Den overser de fleste og omslutter den ene eller de få – de som vi ser i øyeblikket.»

Videre skriver han at «Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, må vi spørre oss hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden. Hva vil hjelpe flest, og hva vil skade flest? Glem å zoome inn på enkeltpersoner og å føle det de føler. Svakheten ved empati er at den er partisk, og også at den kan brukes som våpen.»

Det handler om hvem vi ser i øyeblikket. Vi ser enkelthendelser, enkeltleirer og enkeltskjebner. Når alle lamper projiseres på ett punkt, oppstår det et brennpunkt – en humanitær hotspot.

I fjor ankom over 70.000 migranter fra Tyrkia til Hellas og over 40.000 migranter sitter nå på de greske øyene, inkludert på Lesvos, hvor nettopp Moria-leiren er. Situasjonen i migrantleirene er krevende, og de humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige.

Greske myndigheter har overført et betydelig antall asylsøkere fra øyene til fastlandet, men ankomsttallene er så høye at kapasiteten er sprengt. Dette skyldes både det økte antallet migranter og manglende kapasitet i det greske mottaks- og asylbehandlingssystemet.

Hellas har gått fra å være et gjennomfartsland til å være et land som må motta, integrere og returnere mange flyktninger. I denne situasjonen trenger og ber Hellas om bistand på flere områder.

De utfordringene vi ser i Hellas har, kan ikke løses av Hellas alene, eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge. Det finnes ingen engangsløsning på et kontinuerlig migrasjonspress. Her må det arbeides systematisk og langsiktig, slik regjeringen vår nå legger opp til.

Men; I mellomtiden må vi håndtere også Moria-leiren som det humanitære problemet det er, og gjennom å støtte Hellas bidra til at flyktninger og migranter får en anstendig og rettferdig behandling.

Regjeringen bidrar derfor til å avhjelpe situasjonen i Hellas på andre måter. Blant annet bidrar vi ved å sende telt, senger og madrasser til Hellas, og nå skal vi på forespørsel bidra mer ved å sende enda mer materiell slik at Hellas kan lage flere leirer inne på fastlandet i forbindelse med koronakrisen. Regjeringen prioriterer å hjelpe Hellas med situasjonen i flere leirer, ikke bare Moria-leiren.

Regjeringen bidrar også ved å bygge opp asylsystemet og kapasiteten i det greske asylsystemet, da spesielt mottakskapasiteten for særlig sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere.

Når det kommer til «Solidarity Cities», så er dette et nettverk av flere byer og kommuner i Europa. Jeg har både lest, og spurt departementet, men jeg klarer dessverre ikke med sikkerhet å si hvilke konsekvenser det vil medføre for Malvik kommune å slutte seg til et slikt medlemskap. På hjemmesiden til «Solidarity Cities» er det uttalelser fra flere ordførere i verden, men ingen fra Norge. Mulig dette kan være på grunn av at i Norge er det Stortinget som har ansvar for den norske flyktningpolitikken, ikke enkeltkommuner. Antallet kvoteflyktninger som kommer til Norge bestemmes nasjonalt, uavhengig av hva en kommune vedtar.

Norge har de siste årene tatt imot 3000 kvoteflyktninger i året, og det er også planen i 2020. Det er mer enn tidligere, da nivået lå rundt 1200 i året.

Jeg mener det er viktig at norsk flyktningpolitikk bestemmes nettopp av Stortinget. Det gjør det mulig å bosette flyktningene på en forsvarlig måte i kommuner som har forutsetninger og kapasitet til det, og at det totale antallet blir håndterlig.

Hvert år behandler kommunestyret anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette et visst antall flyktninger. Det er på dette tidspunktet vi har mulighet til å justere kommunens antall. Men heller ikke da kan vi håndplukke fra et spesifikk sted, eller en bestemt flyktningeleir.

Jeg er redd for at det i den ytterste konsekvens av enkeltvedtak i kommuner, dessverre kan være at det får flere mennesker til å legge ut på en farlig asylreise gjennom Europa. Derfor er det viktig med entydige signaler nasjonalt, og at Norge jobber med en felles europeisk løsning på dette.

Nesten daglig legger nye migrantbåter ut fra Tyrkia og Nord-Afrika for å nå Europa. Dette er en ekstremt farlig båtreise. Mange undervurderer hvilke farer de utsetter seg for. Mange har heller ikke et realistisk bilde av sannsynligheten for å få oppholdstillatelse i Europa.

Vi må bryte denne onde sirkelen. Jeg tror, og jeg sier ikke det vil være enkelt, at vi må løfte blikket fra den humanitære «hotspoten» og huske at bare i fjor ankom over 70.000 migranter fra Tyrkia til Hellas.