En omtakstering til besvær
Leif Ersnes spør: «Er det riktig å bruke 6-8 millioner på en omtaksering når flertallet i bystyre har bestemt i handlingsplanen å fryse eiendomsskatten i 2018 og redusere den fra 2019?»
En kommune kan etter Eiendomsskatteloven ta inn skatt på alle faste eiendommer i en kommune, med visse unntak. Dette fastsettes etter promille av eiendommens takstverdi. Kommunen kan bevege seg mellom 2 og 7 promille. Dette avgjøres lokalt i det enkelte kommunestyre.
Samtidig kan kommunen justere takstgrunnlaget (verdien av eiendommen) på to måter. Enten ved å ta utgangspunkt i den verdien som er satt på eiendommen og justere denne med 10 prosent, dette kalles en kontorjustering. Dette kan bare gjøres 3 ganger før en kommune må gjennomføre en omtaksering. Kristiansundkommune foretok en kontorjustering i 2016 og i 2017.
Kristiansund Høyre har gjennom Handlingsplan Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 oppdaget at kommunen har planer om å foreta en omtaksering i 2017 med virkning fra budsjettåret 2018.
Dette utføres i praksis av plan og byggesak gjerne som en utnevnt skattenemd. Utfordringen for plan og byggesak er at dette koster mellom 6-8 millioner og det er ikke satt av penger til dette på noe budsjett. Sist kommunen foretok en taksering med tanke på eiendomsskatt var i 2005 og det ble gjennomsnittlig lagt til grunn en kvadratmeterpris på 10 500,-. Det er en noe annen beregning for næringseiendommer.
Noen flere tall kan leseren også ha bruk for, for å sette dette i riktig perspektiv. Kristiansund kommune tok inn 83,3 millioner i eiendomsskatt fra byens innbyggere og næringsliv i 2016. Da ble det gjort en økning med 0,5 promille og en kontorjustering av taksten på 10%. Det kan høres lite ut, mendette medfører en økning til 98,1 millioner i eiendomsskatt. Etter økonomiplanen for 2017-2020 så planlegger kommunen å ta inn 98,1 millioner også i 2018. Dette skal derimot nedjusteres i 2019 til 89,2 millioner. Dette gjøres ved å justere ned promillesatsen til 4,2 promille. Også i 2020 skal kommunen holde seg på denne satsen.
Det store spørsmålet blir da: Er det riktig å bruke 6-8 millioner på en omtaksering når flertallet i bystyre har bestemt i handlingsplanen å fryse eiendomsskatten i 2018 og redusere den fra 2019?
Det kan sikket argumenteres for at det er viktig å foreta en omtaksering for å få en riktigere takst på eiendommene da den taksten som ble foretatt i 2005 ikke representerer dagens virkelighet. Men når effekten av denne omtakseringen er null, så skjønner vi ikke med den beste vilje behovet for å bruke opp mot 8 millioner på denne omtakseringen. Vi håper både bystyret og formannskapet stopper denne galskapen. Derfor løftes nå spørsmålet inn i formannskapet.
De nær 100 millionene som kommunen henter inn fra befolkning og næringsliv er fellesskapets penger og kommunen har derfor også en plikt til å skjøtte dette på en god måte. Offentlig misbruk av midler på denne måten er skadelig for det spleiselaget som velferdsstaten er og undergraver skatteviljen. Dette er altså mine, dine og næringslivets penger som kommunen tar inn fordi vi eier et hus eller en fabrikk. Den gangen vi kjøpte huset eller eiendommen betalte vi med penger som allerede var beskattet og nå kommer kommunen og beskatter en eiendom som vi har betalt med vår nettolønn.
For å gi et eksempel så kan en omtaksering medføre at engjennomsnittsbopel i Kristiansund på 120 kvadrat øker fra 10500,-pr kvadrat til 21 000,- pr kvadrat. Dette medfører en dobling av takstgrunnlaget til 2 520 000,- minus 20% så blir dette 2 016 000,- i takstgrunnlag. Dette gir en regning i posten på 9475,- om satsen holdes på 4,7 promille.
Dette er offentlig sløseri i praksis og at Kristiansund Høyre nå ønsker å stoppe dette, er politikk i praksis. Om du mener at politikk ikke angår deg – så kanskje det angår deg når regninga ligger i postkassen.
Leif Ersnes, leder Kristiansund Høyre
Innlegget ble først delt i Tidens Krav.