Er det liv laga å bo i distriktene?

Da jeg flyttet hjem fra Oslo for snart 15 år siden, for å komme nærmere fjell, fjord og besteforeldre, var det ikke nærheten til kaffe latte som var avgjørende for bosettingssted. Det aller viktigste for oss, var muligheten for interessante jobber.

Å ha en jobb å gå til, er den aller viktigste forutsetningen for velferd. Jeg jobber i dag i utdanningssektoren. Offentlig sektor er ansvarlig for noen av de aller viktigste jobbene i samfunnet; som skole, helse og omsorg, politi og infrastrukturutvikling. Likevel, min jobb er en utgiftspost på statsbudsjettet. Offentlige arbeidsplasser alene er ikke økonomisk bærekraftig. Det er de private bedriftene som styrker statsbudsjettet. En aktiv næringspolitikk som legger til rette for etablering av nye private arbeidsplasser er derfor sentralt for livskraftige regioner, og styrking av offentlig sektor.

Bonden er selvstendig næringsdrivende, og skal også ha mulighet til å utvikle sin bedrift. Det legges ned færre jordbruksbedrifter denne perioden, og selvforsyningsgraden, som falt under de rødgrønne, går nå opp. En økning i jordbruksinntekten på 10 % fra 2015-2016, indikerer en mer bærekraftig jordbruksnæring.

God samferdsel er avgjørende for regional bo- og sysselsetting. Opprusting og vedlikehold av fylkesveier er derfor et distriktsvennlig tiltak, som er økt med 1,3 mrd. kroner siden 2013.

Tilgangen på kompetent arbeidskraft i distriktene henger ofte sammen med regionens utdanningstilbud. Dommedagsprofetiene var mange da jeg som rektor ved Høgskolen i Ålesund vendte øynene mot NTNU. Min drivkraft for fusjon med NTNU, var ikke å sentralisere Høgskolen, men tvert imot å gjøre den enda bedre, for å styrke regionen vår. Når næringslivet i dag roser fusjonen som et viktig bidrag til å ruste dem for omstilling, vet jeg at det var et riktig valg.

Gode skoler vil bli enda viktigere mot en fremtid med hurtig teknologisk utvikling og rask omstilling. Satsingen på skole må fortsette; mer kompetanse til lærerne og flere ressurser til skolene, for å forberede barn og unge på det teknologiske skiftet. Alle barn må få det samme tilbudet uavhengig av hvor de bor, og kommunene må fortsatt styrkes for å levere gode tjenester. Den gjennomsnittlige årlige realveksten for kommunene i perioden 2013–2016 var 2,2 prosent, mens den i forrige regjeringsperiode var 1,4 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal blir i 2017 tildelt 63,6 millioner for å styrke antall lærere på 1.- 4.trinn. Vi er på god vei.

Hvor bra helsetilbudet er, finner man oftest ikke ut før man får bruk for det. Stortinget har vedtatt en plan som sikrer sykehus over hele landet, og tjenestene effektiviseres ved å ta i bruk også private tilbud. Sykehuskøene blir stadig kortere, og ventetiden falt gjennomsnittlig fra 68 til 60 dager i løpet av fjoråret. Behandlingsventetid påvirker livskvaliteten. De rødgrønnes prinsipielle standpunkt om å ikke ta i bruk alle tilgjengelige helseressurser, er vanskelig å forstå når man har sett sitt barn vente halvannet år på operasjon.

Så ja, det ER liv laga å bo i distriktene nå. Regjeringen satser på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, endret inntektssystem for kommuner, bedre helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon for å sikre vekst og verdiskaping i hele landet. Samlet innsats på regional- og distriktspolitikk i 2017 er på 40,8 mrd kroner.

Politiske motstandere hevder at Høyre ikke er partiet for folk flest. Jeg bor i distriktet, er eneforsørger til to barn etter at faren deres døde, og kjører rundt i en gammel dieselbil (ervervet da det ennå var stuereint). Jeg ser at Høyres politikk skaper økt vekst og aktivitet i landet vårt gjennom en moderne distriktspolitikk som sikrer bosetting i distriktene. Derfor stemmer jeg Høyre.

Marianne Synnes, stortingskandidat Møre og Romsdal Høyre

Dette innlegget ble først publisert i Nytt i Uka