Kompetansen i sentrum for fremtiden
Stortingskandidat Marianne Synnes (H) skriver om behovet for kompetanse i fremtidens Møre og Romsdal
Her i Møre og Romsdal har vi sterke tradisjoner for innovasjon og entreprenørskap, og erfaringsbasert kunnskap ligger i stor grad bak den formidable verdiskapingen som over tiår har funnet sted i vår region.
Den kompetansen må ivaretas. Men de siste årene er det identifisert et stadig sterkere behov for forskningsbasert kunnskap, spesielt på grunn av en rivende teknologiske utvikling. Bedriftene i vår region har vist stor evne og vilje til å tilegne seg ny kunnskap, og til å utnytte forskning til å utvikle bedriftene i en tid med stadig nye omstillingsbehov.
En kombinasjon av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap kan bidra til økt innovasjonstakt, og ruste bedriftene for en ny tid.
Betydningen av utdanning og kompetanse er økende. Stadig flere unge og voksne tar høgere utdanning og etter- og videreutdanning. I trangere økonomiske tider blir det tydelig at arbeidsmarkedet belønner høyt utdanningsnivå og høy kompetanse. Tall fra OECD 2015 viser at sysselsettingen er bedre for de med høgere utdanning; i Norge var 89 % av de mellom 25–64 år med høgere utdanning i arbeid, mot 61 % av de med utdanning på lavere nivå enn videregående skole.
For fremtidens arbeids- og næringsliv i Møre og Romsdal blir det viktig å ha sterke utdannings- og forskningsinstitusjoner som utdanner høyt kvalifisert arbeidskraft til alle arbeidsområder. Utdanningen som universiteter, høgskoler, fagskoler og videregående skoler gir, må derfor være komplementær og tilpasset ulike fagområder, og/eller henge sammen over ulike nivåer.
Regjeringens nye fagskolemelding er en god start for å plassere fagskoleutdanningen inn i forhold til videregående skole og høgere utdanning. Å gi et løft til fagskolesektoren når det gjelder bla. kvalitet, fagmiljø, og finansiering vil være viktig, ikke minst i forhold til status og attraktivitet i disse utdanningene.
Men kvalitet i utdanning må starte fra første trinn, for kvaliteten på ferdigutdannede ingeniører og helsearbeidere avhenger også av grunnlaget disse har fått gjennom grunnutdanningen.
I Stortingsmelding 28: «Fag-Fordypning-Forståelse, en fornyelse av Kunnskapsløftet», viser regjeringen at de har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Kunnskap og kompetanse er en nødvendig forutsetning for å finne løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. I den nye stortingsmeldingen foreslår regjeringen å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse.
I tillegg skal skolens brede dannelsesoppdrag få en tydeligere plass i skolehverdagen. Da meldingen ble behandlet av Stortinget, ble det vedtatt å «sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen».
Det er viktig, for det er lærere og skoleledelse som står nærmest i forhold til å vurdere hva som virker når elever og studenter skal presenteres for ny kunnskap. Samtidig forplikter det oss som jobber innen utdanning; vi må oppdatere vår kunnskap kontinuerlig. Ny faktakunnskap og ny pedagogisk kunnskap.
Målet med «Lærerløftet» var bla. faglig sterke lærere, lærerutdanning av høy kvalitet, og flere karriereveier for lærere. Tusenvis av lærere har benyttet seg av muligheten til å øke sin kompetanse gjennom videreutdanning. Over hele landet startes nye mastergrader opp for å legge til rette for at morgendagens lærere blir enda sterkere faglig sett. Dette betyr ikke at alle dagens lærere med «gammel lærerutdanning» ikke presterer godt nok.
Tvert imot viser den internasjonale undersøkelsen TIMSS (Trends in Mathematics and Science study) fra 2015 at mye gjøres riktig i norsk skole.Norske elever på 5. trinn oppnår svært gode resultater i matematikk, og skårer høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og blant de beste i Europa. Det må likevel ikke brukes som en sovepute, eller en støtte til stagnasjon av utvikling.
Å sette arbeidstakere bedre i stand til å gjøre jobben sin gjennom påfylling av kompetanse, må aldri oppfattes som en trussel mot det eksisterende, eller en underkjennelse av den jobben som gjøres av gjeldende arbeidsstokk.
Derimot må vi innse at vi lever i et samfunn i rivende utvikling, hvor det er helt avgjørende at vi holder følge, eller aller helst er i forkant, for ikke å bli akterutseilt. Vi vet ennå ikke hvilken type jobber som blir sentrale i fremtiden, så det viktigste vi kan lære elever og studenter, er å tilegne seg ny kunnskap.
Under regjeringen Solberg har det vært en formidabel satsing på skole og utdanning. Til tross for det, kan det være store forskjeller mellom skoletilbudene i ulike kommuner, og ekstra satsing på kvalitet er ofte tett koblet til økonomiske forutsetninger. Da blir det nærmest tilfeldig om en ungdomsskole har ekstratilbud til sine elever om mer realfag eller bedre språkkunnskap enn minimumsnivået.
Enkeltsatsinger som «Realfagskommuner» og «Språkkommuner» er gode tiltak. Og at enkelte videregående skoler tar initiativ til å invitere inn elever fra ungdomsskoler til ekstra matematikkundervisning er prisverdig.
Men til sjuende og sist må det inn i skolenes ordinære drift for å bygge kvalitet over år.
Å gi elever og studenter det aller beste skoletilbudet bør ikke avhenge av hvilken kommune man bor i. Nasjonale tiltak for en bedre utdanningssektor er iverksatt eller planlagt.
Det vi i Møre og Romsdal kan gjøre, er å se skole og utdanningstilbud helhetlig på tvers av kommuner, som et samlende fokus i fylket vårt. La oss finne ut hva utdanningsområdet i Møre og Romsdal har behov for, løfte sammen og spille inn til nasjonale myndigheter hva som trengs for at nettopp vår region skal ha et best mulig utdanningstilbud for livslang læring.
For det er dagens elever og studenter som er morgendagens arbeidskraft, og bare gjennom å gi dem et best mulig tilbud, kan vi legge til rette for fortsatt høy verdiskaping i Møre og Romsdal.
Marianne Synnes
Stortingskandidat, Møre og Romsdal Høyre