Bør Fellesnemda endres?

De sosiale mediene «koker», og de aller fleste som er uenige i «åtter bandens» ønske om omkamp, blir idiotforklart av noen få, men svært taletrengte personer. Og en usikkerhet sprer seg i kommunene om hvordan beslutningsprosessene er nå. Hvordan kan vi ha stilt oss slik, er det ikke flertallsprinsippet som gjelde for kommunene mer?

Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører derfor en kommunereform. Målet er å få større, mer robuste kommuner med enda bedre tjenester for innbyggerne. I juni 2016 vedtok Moss og Rygge at kommunene skulle slås sammen. «Nye» Moss skal se dagens lys 1. januar 2020.

For å få til en smertefri overgang har det blitt etablert en Fellesnemd. På kommunens hjemmesider kan vi se at Fellesnemdas oppgaver er: «å samordne og gjennomføre arbeidet med den nye kommunen. Dette inkluderer forberedende arbeid med økonomiplan, arealplanlegging og budsjett for det første driftsåret». I tillegg skal vesentlige investeringer behandles i Fellesnemda, og det er her BBM og småpartiene har sett sin mulighet til å få omkamp om plassering av jernbanestasjonen. Flertallet i Fellesnemda er for utredning av jernbanestasjon på Myra, mens flertallet i de to kommunestyrene, som har satt sammen Fellesnemda, er imot. Hvordan kan det ha seg? Hvor har det blitt av demokratiet?

Fellesnemda er ikke representativt sammensatt. Det betyr at den er ikke sammensatt etter folkeviljen slik den fremkommer gjennom valg, slik kommunestyret er. Ved opprettelse av Fellesnemda, besluttet Høyre og Arbeiderpartiet at alle de politiske partiene i de to kommunene skulle være representer. Dette ble gjort fordi de to partiene ønsket en bred politisk forankring i denne viktige prosessen, selv om det medførte at det politiske flertallet ble endret. Det syns jeg er en bra modell for store deler av arbeidet. Men det betyr også at Fellesnemda ikke er et egnet sted for politiske stridssaker.

Hvis vi tar tallgrunnlaget fra kommunevalget i 2015, og slår sammen tallene for Moss og Rygge kommune, ser vi at Høyre og Ap har 65% av stemmene i det som blir «nye» Moss. I Fellesnemda som er opprettet for å etablere «nye» Moss, har Høyre og Ap kun 39% av stemmene. Nemda er altså ikke representativt sammensatt, den representerer ikke velgernes vilje og har således ikke et mandat fra folket. Derfor bør ikke viktige saker som jernbanesaken behandles der. Det valgte bystyre i Moss og Rygge har derimot et slikt mandat.

Jeg syns det er skuffende å se at FrP, MDG, Rødt, SV og KrF har så liten respekt for hvordan demokratiet fungerer at de er villig til å sette folkeviljen til side for å få omkamp. Hvordan kan de forsvare det fra et prinsipielt synspunkt? Disse fem partiene har kun 28% av stemmene bak seg (kommunevalget i 2015), mens de har en representasjon i Fellesnemda på 48%. Jeg mener at de fem partiene har misforstått sin rolle i Fellesnemda, når de bruker mandatet sitt som politisk brekkstang.

For oss i Høyre er demokratiet hellig, og vi er ikke villige til å kaste de demokratiske prinsippene til side for å trumfe igjennom saker. Noen ganger må vi være formelle, og se på det mandatet vi har fra velgerne. Og her har «åtterbanden» ikke noe mandat, det vil vært ett politisk kupp, om de skulle få gjennomslag.

Jeg har stor respekt for det arbeidet som nedlegges i Fellesnemda, det jobbes godt og systematisk for å få på plass «nye» Moss kommune. Så langt har Fellesnemda behandlet ukontroversielle saker, men vi kan også anta at vi nå går inn i en fase der politiske stridssaker kommer på dagsorden. Eller at Fellesnemda blir en arena for omkamper, kamper som er tapt i de respektive bystyrene. Det vil da være meget uheldig at en Fellesnemd som ikke representerer folket skal behandle disse sakene.

Fellesnemda bør vurdere om dagens organisering er riktig, og om den svarer ut det mandatet vi politikere har fått av folket. Det bør være tydelig for alle i kommunen om hvem som skal behandle hvilke saker, og innbyggerne bør være trygge på at kommunene fortsatt styres etter flertallsprinsippet.