Er Du forberedt på fremtiden, Mamma og Pappa?
Når skolen er en sinke, kan ikke foreldrene sove i timen
Av Elena Rosnes
Det snakkes mye om å forberede barna våre på fremtiden. Men hva betyr det egentlig?
I en stadig skiftende verden mettet av teknologi og overstimuli er det på tide å ta noen grep.
Tre egenskaper er helt essensielle for å navigere i dette kaoset: kognitiv robusthet, nysgjerrighet og læreevne. Problemet? Skolen, den institusjonen vi stoler på for å utruste barna våre, er en sinke i utviklingen. Men også vi selv — foreldrene, er dårlige rollemodeller.
Teknologien bombarderer oss med informasjonsstrømmer og algoritmer som stjeler oppmerksomheten vår. Er det rart at mange unge sliter med fokus og konsentrasjon?
En potensielt god løsning er mindfulness, å bygge en «mental muskel» for fokus og emosjonell regulering og som innebærer å være til stede i øyeblikket og observere tanker og følelser. Dette gir både gammel og ung evnen til å navigere i utfordrende situasjoner med mer bevissthet og kontroll.
Hvor skal barna lære det? På skolen, som en del av undervisningsopplegget, men også fra foreldrene sine. Så vi må alle bare senke tempoet, legge bort mobilen og begynne å meditere, folkens!
Neste egenskap i en survival kit er nysgjerrighet og læreevne. Dessverre mister mange barn denne medfødte nysgjerrigheten et sted på veien. Ja, tenk på det: pugging til prøver og et konstant fokus på riktige svar. Hvor blir det av gleden ved å utforske, stille spørsmål og omfavne det ukjente? Å endre på slike fundamentale aspekter med skolen vil kreve en bevisst innsats fra både foreldre og skole.
Foreldre, vi har en kjempejobb å gjøre. Vi må være rollemodeller! Når barn ser at deres foreldre er nysgjerrige, stiller spørsmål og utforsker nye ting, lærer de at dette er positive egenskaper. Når barn ser at foreldrene ikke er redde for å prøve og feile, lærer de å se på feil som en mulighet til å lære og vokse og ikke som et problem.
Tenk på implikasjonene den teknologiske transformasjonen har for skolen! Elevene kan google seg fram eller få all informasjon fra ChatGPT før læreren avslutter setningen. Skolen må bevege seg bort fra kunnskapsoverføring og fokusere på å utvikle kritiske ferdigheter.
For å få til dette kreves det en liten revolusjon i skolesystemet som går utover tradisjonell undervisning og setter mer søkelys på elevenes personlige utvikling. En skole som ruster barn å navigere i en verden i stadig endring, ved å gi dem et rolig sinn, en kritisk sans og en drivkraft til å lære.
Det er lett å peke fingeren mot skolen og skylde på et system som ikke henger med i tiden. Men hva med oss foreldre? Vi ønsker oss nysgjerrige, motiverte barn, som klarer å takle motgang, men er vi selv rollemodeller for de egenskapene vi ønsker å se hos barna våre? Gjemmer vi oss bak unnskyldninger om travle hverdager og overlater ansvaret til skolen?