Erna eller kaos

Høyre og FRP har gjennom fire år samarbeidet god sammen med Venstre og KRF, og har levert stabilitet og utvikling, har loset Norge gjennom krisen som ble skapt av lavere oljepris. Arbeidsledigheten er på vei nedover, partiene har vist evne og vilje til å iverksette en kommune- og regionreform, forsvaret styrkes og viktige samferdselsprosjekter som er avgjørende for Norge i mange tiår fremover har blitt iverksatt. Selv om det har forekommet uenigheter om politikken har de fire partiene vist ansvar, og har klart å finne frem til løsninger som alle har kunnet leve med.

Thor Chr. Hansteen Sist oppdatert: 19. august 2017 Ca. 3 minutter lesetid

Dersom det etter høstens valg skulle bli et regjeringsskifte, så er ikke utsiktene til stabilitet og langsiktige løsninger på langt nær så gode som med det nåværende styringsflertall på Stortinget.

Én uke etter at Ap-leder Jonas Gahr Støre avviste samarbeid med Rødt og MDG, viser flere målinger at en rødgrønn regjering kan måtte søke støtte fra ett av partiene.

I en måling som Respons Analyse har gjennomført for Aftenposten, og som ble publisert 11 august, fikk AP en kraftig nedtur med en oppslutning på 28,1%, mens Høyre fikk 24,8%.

En måling ble utført av Norfakta på oppdrag fra Nationen og Klassekampen, og publisert 5. august, viste at Høyre gjør et byks på 3,2 prosentpoeng og får en oppslutning på 26,1 prosent.

De forskjellige samarbeidsalternativene som AP vil ha etter valget gir mange konfliktflater og store utfordringer som kan medføre at en AP-ledet regjering vil måtte føre en uforutsigbar og vinglete politikk med mindre AP-politikk enn det Aps egne velgere forventer:

  • Samarbeid AP og Rødt og/eller MDG: AP vil være avhengig av ett av de to partiene, men utgangspunktet for samarbeid er ikke godt når de på forhånd er avvist som samarbeidspartnere. Politisk står både MDG og Rødt langt fra AP. Hverken Rødt eller MDG synes å ha noen helhetlig politikk med troverdige løsninger på det norske samfunnets utfordringer.
  • Samarbeid AP og SP: På mange områder er det store forskjeller mellom SP og Aps politikk. SPs prioritering av distriktenes interesser er på viktige områder i strid med APs politikk. På flere områder er SP et konservativt parti som har mest til felles med de borgerlige partier – så lenge det ikke er til skade for distrikts-Norge.
  • Samarbeid AP og KRF: LOs holdning når det gjelder boikott av Israel kan skape avgjørende problemer for samarbeid. Samarbeid vil bli vanskelig fordi KRFs politikk på de fleste områder er godt plantet i den borgerlige leir, og KRFs velgere vil neppe like å være «kristensosialister» selv om KRFs ledelse skulle søke makt og innflytelse på rødgrønn side.
  • Samarbeid AP og Venstre: Når LO setter foten ned for viktige deler av Venstres politikk, som ikke Venstre kan gi opp, vil muligheten for samarbeid i praksis bli liten eller ingen.
  • Samarbeid AP og SV: Dette blir det minst kontroversielle samarbeidet, men det er usikkert om Venstre og KRF vil samarbeide med SV. Det gjenstår også å se om SV kommer over sperregrensen.

At AP-leder Jonas Gahr Støre i valgkampens innspurt ser ut til å endre klesstil fra sin tradisjonelle «Vinderen Høyre-stil» til «rutete skjorter à la Haakon Lie» er neppe nok til å endre de overordnede utfordringene som Arbeiderpartiet står overfor.

For de av APs velgere som tenker langsiktig og ansvarlig er ikke fremtidsutsiktene lyse, og en stemme til ett av de borgerlige partiene kan lett bli et bedre alternativ enn en stemme til AP.

Det er opp til velgerne å avgjøre, men det valg som hver enkelt skal foreta i september kan lett bli et valg mellom Erna eller kaos.

Thor Chr. Hansteen
Gruppesekretær, Moss Høyre