Formuesskatt, verdiskaping og forvirring
Et tilsvar til vår tidligere varaordfører
Av Lars Moody, Moss Høyre
Tidligere varaordfører Tor Petter Ekroll spør i Moss Avis om politikerne jobber for næringslivet eller for folket, som om det ikke er “folk” som eier bedrifter, er ansatt i dem eller er avhengige av et velfungerende næringsliv. Forsøket på å lage en motsetning er ikke bare kunstig, den er direkte skadelig, da det svekker forståelsen for hva som faktisk skaper verdier i samfunnet vårt.
Et levende næringsliv er selve motoren i norsk økonomi. Gode og forutsigbare rammevilkår er ikke et privilegium for noen få, men en forutsetning for arbeidsplasser, innovasjon, skatteinntekter og økonomisk vekst. Velferdsstaten betaler ikke seg selv og skatt er heller ingen verdiskapingsmaskin. Før staten kan kreve sin del, må noen faktisk skape verdiene.
Formuesskatt på arbeidende kapital er ikke rettferdig, og det er derfor Høyre vil fjerne den. I første omgang for arbeidende kapital, og på sikt i sin helhet. Norske eiere må hvert år betale skatt på verdier som står bundet i bedriften. Denne skatten må de dekke med privatkapital, ofte ved å tappe bedriften for penger som ellers kunne vært brukt til investeringer og nyansettelser. Samtidig slipper utenlandske eiere unna. Hvorfor skal vi ha et skattesystem som straffer dem som velger å bo og skape arbeidsplasser i Norge?
Lenger ned i innlegget virker det som om Ekroll samtidig mener at formuesskatten ikke er noe stort problem likevel, ettersom han påstår at den sjelden overstiger én prosent effektivt. Jeg tror imidlertid det er få bedriftseiere som deler hans syn på dette, spesielt blant dem som har sett seg nødt til å flytte ut av landet de siste årene. Men hvis det skulle stemme at formueskatten er så lav og inntektene så begrensede, burde det vel heller ikke være noe stor sak at Høyre vil fjerne den?
Ekroll påpeker også at det er blitt vanskeligere å komme i kontakt med offentlige og private aktører. Det kan godt være, men å implisere at dette skyldes dem som ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, fremstår for meg som ganske absurd.
Heldigvis lever vi i en markedsstyrt økonomi. Er man misfornøyd med en vare eller tjeneste, kan man bytte leverandør eller, dersom man er villig til å ta risiko og satse, starte noe nytt og bedre selv. Men det fordrer at vi har gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, som gjør det mulig å etablere og drive virksomhet i Norge.
Er tjenesten man klager på derimot offentlig, finnes det heldigvis også en løsning på det, og det er å bruke stemmeretten sin i Stortingsvalget 8. september.
Ekroll kritiserer også at lavere selskapsskatt fører til redusert gjeldsrentefradrag for privatpersoner. Det er isolert sett riktig. Men justeringer i skattesystemet har effekt på flere områder, blant annet ved at skatt på kapitalinntekter også har blitt redusert tilsvarende.
Jeg ønsker et Norge med sterke konkurransedyktige arbeidsplasser, høy verdiskaping og et skattesystem som belønner innsats og ansvar. Å tilrettelegge for at flere kan drive lønnsomme virksomheter i Norge og skape arbeidsplasser er ikke et angrep på fellesskapet, men en forutsetning for et velfungerende samfunn.
