Høyre og strandsonen
Det påstås at posisjonen bygger ned strandsonen. Det er feil. Vi har kun gitt dispensasjon til en ny hytte i strandsonen, og for å få bygge denne måtte grunneier rive en gammel hytte som lå enda nærmere sjøen. Med andre ord, det har ikke kommet flere hytter eller hus i strandsonen.
Strandsone-kartlegging
I 2023 startet Moss kommune et treårig prosjekt, som skal kartlegge hindringer og privatiserende tiltak av strandsonen i hele kommunen. Alle hytter og hus i 100-metersbelte skal kartlegges for ulovligheter. Kartleggingen omfatter for eksempel gjerder, skilt, brygger, terrasser, plattinger og boder/anneks. Mål med prosjektet er å sikre tilgang til strandsonen for allmennheten.
Så langt er det registrert ca 420 ulovlige tiltak, med stort og smått. Av de registrerte tiltakene vil noen falle bort, hvis grunneier har dokumentasjon på at tiltaket er lovlig. Mange vil rette opp ulovlighetene, uten innsigelser. Men noen vil være uenig i at det er begått ulovligheter, og vil da klage på det varslede tiltaket. Andre vil søke dispensasjon for å få tiltaket godkjent. Da havner saken til politisk behandling. Av de sakene som har blitt behandlet av Plan bygg og teknisk, er det 9 saker der flertallet har vært uenig med kommunedirektøren, og har gitt grunneier medhold. Ingen av de dispensasjonene som er gitt har bidratt til å redusere allmennhetens adkomst til og bruk av strandsonen.
Oftest er det uenighet om fakta i sakene, og i enkelte tilfeller er det stor usikkerhet om hva som er fakta. Fakta som det typisk kan være uenighet om er når tiltaket ble gjennomført, som når ble brygga bygget eller når ble terrassen satt opp. Årstallet for når tiltaket ble utført, bestemmer hvilken lovgivning som skal følges. Det som er ulovlig nå, var kanskje lovlig for 50 år siden. Selv ikke strandlovgivningen har tilbakevirkende kraft.
Gisles kronikk
Gisle Haakonsen skriver i et innlegg i Moss Avis at han «er oppgitt over posisjonens herjing i strandsonen». Han skriver også at «Nå opplever jeg at FrP, Høyre og Ny kurs bruker enhver anledning til å tillate inngrep og ulovligheter.» Sterke ord, men er det noen grunn til å bruke «krigstyper»? Herjer vi? Bruker vi enhver anledning til å tillate inngrep og ulovligheter?
Høyres politikk
At Høyres politiske ideologi bygger på vern og beskyttelse av enkeltindividet, burde være godt kjent. Høyre mener at eiendomsretten skal stå sterkt i vurderingene, og det kommer tydelig frem i behandling av disse sakene. Vi mener at grunneier må høres ut på en god måte når det er tvil. Og i disse sakene er det tvil. Det gjør seg også gjeldende i dispensjonssakene. Det skjønnet som må utøves, åpner også opp for uenigheter.
Vestfold tingrett ga nylig en grunneier på Hvasser medhold: En platting og levegg oppført i strandsonen i 1982–1983 er lovlig oppført. Høyesterett ga i desember en grunneier i Bergen medhold i at en brygge ikke var meldepliktig da den ble bygget på 1970-tallet – og at den derfor var lovlig oppført. Fredrik Holth, som er advokat i advokatfirmaet Holth og Winge, som har spesialisert seg på eiendomsrett er referert av Moss Avis til å si at i særskilte tilfeller kan det gis dispensasjon. Jussen er nok ikke så enkel som mange, ikke-jurister, påstår.
Mindretallet
De politiske skillelinjene er tydelige, og vi ser at et mindretall avslår disse sakene. I saker som ikke berører allmenhetens tilgang, ikke bygger ned urørt natur eller bidrar til en ryddigere strandsone vil vi forsøke å si ja. Vi mener at det ikke er godt nok å tilsynelatende avslå ethvert tiltak uten vurdering, særlig når det er tvilstilfelle. Vi vil fortsatt stå på grunneiernes side i slike skaer, som ikke påvirker andre negativt. De som eier i strandsonen, har også rettigheter.
Kommunestyre
I kommunestyremøte i februar, ble tre dispensasjonssaker sendt videre for sluttbehandling hos statsforvalteren. Vår vurdering er at tiltakene ikke setter vesentlige hensyn til natur, friluftsliv, landskap og allmennhetens tilgang til sjøen til side. Det er ingen katastrofe at en sak havner hos statsforvalteren, tvert imot, et vedtak derfra skal sikre at riktig rett blir fulgt. Systemet er bygd opp slik at vi får både vurderingen fra administrasjonen i kommunen, de folkevalgtes syn på saken og vedtak, og så endelig avgjørelse fra statsforvalter. Til sammen bør det gi en god avveining av de ulike hensynene som plan- og bygningsloven baserer seg på.
