Ja, vi vet hvorfor – og mindfulness er en del av svaret

Det mest bekymringsfulle i fraværsdebatten er ikke manglende engasjement, men mangel på pragmatisme.

Sondre Normann Scheide Vartdal (FpU) skriver om fravær i et innlegg i Dagsavisen. Han har rett i at fraværsdebatten trenger løsninger, ikke bare problembeskrivelser. Skolevegring er ikke et nytt problem, men løsningene har uteblitt. Skal vi lykkes, må vi tenke nytt og bruke hele verktøykassen, også det som sjelden diskuteres politisk.

Vartdal peker på tre viktige årsaker til skolefravær: mobbing, manglende mestring og et for svakt støtteapparat. Han har også rett i at politikere i for stor grad har konstatert økende fravær uten å levere løsninger. Det gjelder ikke bare Høyre, men alle som har hatt ansvaret.

Likevel mangler ett element i debatten: mange elever uteblir fordi de ikke er mentalt rustet for skolehverdagen. Angst, overstimulering og manglende mestringsstrategier gjør det vanskelig å fungere i klasserommet.

Emilie trenger også indre arbeidsro

Historien om Emilie som gjemmer seg på do er sterk. Men hun trenger mer enn rask inngripen mot mobbing. Hun trenger også verktøy for å håndtere det som skjer i henne: hjertebank, tankekjør og følelsen av at alt er for mye.

Her kan enkle selvreguleringsøvelser, ofte omtalt som mindfulness, spille en rolle. Ikke som terapi eller eget fag, men som praktiske ferdigheter for å roe nervesystemet og gjenvinne fokus. OECD og UNESCO peker på at elevers evne til selvregulering som en nøkkelfaktor for både læring og gjennomføring.

Et supplement, ikke en erstatning

Jeg deler Vartdals syn på behovet for et sterkere lag rundt elevene, tydeligere konsekvenser for mobbing og bedre tilpasset opplæring. Men dette er ikke tilstrekkelig alene.

Mindfulness og lignende øvelser er ment som en lavterskel, kostnadseffektivt supplement, noe læreren kan bruke for å lære barn og unge å lytte til egen kropp og regulere stress, gjerne gjennom korte økter i stillhet. Forskningen viser riktignok begrensede, men dokumenterte effekter på trivsel, oppmerksomhet og stressmestring, særlig når tiltakene er frivillige og pedagogisk forankret. Det er ikke revolusjonerende, men det er noe.

Slutt å avfeie det vi ikke kjenner igjen

Det mest bekymringsfulle i fraværsdebatten er ikke manglende engasjement, men mangel på pragmatisme. Tiltak som mindfulness avfeies ofte som alternative eller livssynspregede.

Samtidig er stressmestring og konsentrasjonstrening utbredt i arbeidslivet. Hvorfor er det da kontroversielt å gi barn og ungdom tilsvarende verktøy?

Vartdal etterlyser løsninger som faktisk bedrer skolehverdagen. Høyres forslag om fraværsregister, tidlig oppfølging og å frigjøre tid for lærere, slik at de kan gjøre det de er best på, nemlig å se hver enkelt elev, er gode grep. Men de retter seg først og fremst mot strukturen rundt eleven. Det som skjer inni eleven, må også tas på alvor.
Arbeidsro handler ikke bare om orden i klasserommet, men om elevenes evne til å møte skolehverdagen mentalt rustet. Det er avgjørende om vi skal lykkes med det alle ønsker: mindre fravær, mer læring og flere som fullfører og får seg jobb.

Elena Rosnes
Moss Høyre