Lekser eller ikke lekser? Er det spørsmålet?
Skoleutvalget skal 29. januar behandle et forslag om å innføre et forsøk med leksefri skole i Moss. Her gjøres det et stort nummer av at elever som likevel velger å forberede seg vil ødelegge forsøkets empiri. Sitat fra saksfremlegget: «En uheldig virkning av å prøve ut dette i en avgangsklasse kan være at noen elever vil gjøre mye hjemmearbeid for å få gode resultater, mens andre vil følge prosjektets intensjon med å ikke gjøre lekser hjemme. Effekten vil da bli svært store skiller i målbare resultater blant elevene».
Allerede i sakens forutsetninger har saksbehandleren sparket bena under dette hårreisende forsøket, og erkjenner at elever som forbereder seg og gjør lekser får bedre resultater enn elever som ikke gjør det. Likevel konkluderer saksbehandleren med at forsøket er en strålende idé. Hva slags bakvendtland er dette?
I Moss avis trekkes Digermulen skole i Lofoten frem som et stjerneeksempel. De har levert topp kvalifiserte ungdomsskoleelever i en årrekke, de har ikke mobbing, og har ikke hatt lekser på 17 år. Det høres fabelaktig ut!
1. Saksfremlegget glemmer at elevene er individer. På individuelt grunnlag er naturligvis elever klekkende likegyldige til etterrettelig empiri i dette forsøket. Enhver elev skal maksimere sitt potensiale. Alltid! Ikke alle elever lærer best i flokk. Noen trenger å arbeide alene. Med dagens teknologi er det enkelt å skreddersy lekser og hjemmearbeid tilpasset den enkelte elev, og dersom man slår en rød strek over lekser, så fjerner man denne muligheten.
2. «Stjerneeksempelet» Digermulen skole har 13 elever. 13! Seks elever på småskolen, syv elever på mellomtrinnet og null på ungdomstrinnet. Det er kjempefint at Digermulen har gode resultater, men å konkludere med at det utelukkende skyldes leksefri, og at alle andre skoler vil oppnå samme resultater ved å fjerne leksene, blir alt for enkelt. Om man ser litt nøyere på hvordan Digermulen er organisert, ser man at det er mange flere aspekter enn lekselasten som er annerledes organisert enn i mosseskolen.
3. Det er klart at leksefri er en besnærende tanke for elevene. Enhver vil på kort sikt foretrekke fritid over lekser, men når elevrådsmøtereferatene avslører at noen har lurt elevene til å tro at man i arbeidslivet ikke er belemret med hjemmearbeid og overtid, er kanskje ikke beslutningsgrunnlaget godt nok? Denne saken er viktig! Den er alt for viktig til at skoleutvalget kan avgjøre den. Høyre mener at denne saken må behandles av byens høyeste organ, Bystyret.
Lekser er den enkleste måten å gi hver enkelt elev et skreddersydd opplegg på, og vi som er opptatt av elevene som individer og deres individuelle muligheter skal naturligvis ikke akseptere kvasiforskning som dette. Dette vil gå ut over elevene som ufrivillig blir forsøkskaniner, og det skal vi ikke ha noe av.
Eivind Holmsen Sundrehagen
bystyrerepresentant fra Høyre, og tidligere leder av skoleutvalget.
