Men så spør dem, da!

Alvorlige endringer gjøres uten å spørre dem det gjelder – og tilstanden ute i organisasjonen vet vi også for lite om.

Av Jørn Ramberg, Moss Høyre

Det har vært mange nyhetsoppslag om Moss i media i det siste. Mange handler om helse og spørsmålet om det finnes en fryktkultur blant de ansatte.

Enkelte føler det slik og har stått fram i media. Fra ledelsens side tilbakevises dette. På skolefronten er lærere og foreldre frustrert over både at leksefrihet «plutselig» er innført, og ikke minst måten det ble gjort på.

Fra Høyres side har brukerundersøkelser vært et viktig tema gjennom mange år. Like mange år har dette vært nedprioritert fra det røde flertallets side. Jevnlige spørreundersøkelser – både til ansatte og brukere – er et viktig redskap for å finne ut hvordan det egentlig står til slik at man eventuelt kan legge om kursen. Spesielt etter kommunesammenslåingen ville det være ekstremt viktig å «ta tempen» på organisasjonen. Svaret den gang var at «nei, nå er det så travelt etter sammenslåingen, så noen slik undersøkelse har vi ikke tid til».

Jeg har selv vært ansatt i et stort konsern i en årrekke. Så lenge jeg kan huske har det vært (minst) årlige medarbeiderundersøkelser hvor resultatene etterpå gjennomgås på alle ledelsesnivåer. Ved behov har da «kursen vært lagt om». Selvsagt spørres også våre kunder jevnlig om hva de egentlig mener om våre tjenester og tilbud.

Men, i Moss kommune er ikke dette viktig. Høyres «mas» om jevnlige kvalitetsundersøkelser har ikke fått gjennomslag. Nå ser det ut til at ledelse og styringspolitikere vil se nærmere på den mulige fryktkulturen. Ved jevnlige undersøkelser kunne man antakelig funnet ut av dette for lenge siden – og kanskje unngått en slik kultur – om den finnes?

I skoleverket gjennomførte man videre en av de kanskje mest dramatiske endringene noen gang, nemlig leksefri – uten engang å spørre de aller viktigste: Lærere og foreldre! Beslutningen ble gjennomført uten involvering fra disse.

Ønsker man svar på noe, så må man faktisk spørre. Noen kunne nok falle for fristelsen til å gjette på at «dette bryr vi oss egentlig så mye om – vi styrer slik det passer oss». Det rimer litt dårlig med en sentral styringspolitikers utsagn om at «De ansatte er stjernene våre på himmelen over Moss….»