Moss Avis roter det til i vannkanten

Jo, selvsagt skal kommunen fortsatt kunne rydde opp i ulovligheter!

Av  Tage Pettersen, Stortingsrepresentant (H), Moss

Mange kommuner har stor variasjon i arealbruken i strandsonen innenfor kommunens grenser. Den viktigste differensieringen skjer derfor gjennom kommunal planlegging. Kommunale planer vil være konkrete og mer lokalt tilpasset. Oppdaterte planer er det viktigste verktøyet for å begrense behovet for dispensasjoner.

En god strandsoneforvaltning bidrar til å følge opp flere av FNs bærekraftsmål. Det gjelder blant annet mål 14 om bevaring og bruk av hav- og marine ressurser og mål 15 om forvaltning av økosystemer og skog og å trygge artsmangfoldet. Også mål 3 om god helse, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål 11 om bærekraftige byer og samfunn er viktige i strandsoneforvaltningen.

I en lederartikkel skriver lokalavisen at Høyre på Stortinget i 2022 fremmet et forslag om å fjerne plikten til å etterforske ulovlig oppførte hus, naust og brygger i strandsonen etter et bestemt antall år, uten å sette dette inn i en sammenheng.

Den saken handlet om at kommunene i dag har en plikt etter plan- og bygningsloven til å følge opp tiltak som er ulovlige, uavhengig av hvor gammelt forholdet er, med mindre det regnes for å være av «mindre betydning». Forslaget gikk ut på å utrede muligheten for å fjerne eller tidsavgrense denne plikten. Selv om plikten til å forfølge ulovligheter etter plan- og bygningsloven skulle fjernes, ville det fortsatt være adgang til å forfølge ulovlige tiltak dersom kommunen ønsker dette.

Tiltak som ble etablert i perioden 50- til 80-tallet, må omsøkes etter dagens plan- og bygningslov dersom det ikke kan dokumenteres tillatelser eller byggemeldinger. Samtidig er det slik at arkivloven først trådte i kraft i 1999, og en del kommuner har svært mangelfulle arkiver for eldre byggesaker. Bevisbyrden skyves da ofte over på innbyggerne, noe som kan oppleves urimelig.

Kommunene bruker mye tid og ressurser på å vurdere tiltak som er av mindre betydning. Høyres forslag kunne bidra til å frigjøre kapasitet til saker som er av større betydning eller ikke er veldig gamle. En lovendring ville bidratt til å øke det lokale selvstyret.

Selv om det kunne være ulik praksis fra kommunene til kommune, vil dette være i tråd med prinsippet om at avgjørelser skal tas nærmest mulig folk. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke skal lønne seg å ta snarveier eller bryte regelverket. Utgangspunktet må fortsatt være at ulovlige forhold bør kunne kreves rettet, eller revet for den saks skyld, og at det ikke skal være amnesti bare fordi det tar lang tid før ulovligheter oppdages.

Her i Moss har kommunestyret gitt flere mindre dispensasjoner til tiltak i strandsonen der de har argumentert for at dette ikke hindret tilgangen til strandsonen for allmennheten.

Flertallet har vært tydelige på at de skal være restriktive, samtidig som de understreker at adgangen til å søke dispensasjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp. Som Høyres gruppeleder har utalt til Moss Avis «I alle disse sakene sikrer vi allmennhetens tilgang til sjøen. Vi har støttet arbeidet med opprydding av ulovligheter i strandsonen». Flere av dispensasjonene innebærer at hytter har blitt lavere, mindre prangende i landskapet, er flyttet lengre vekk fra sjøen og bidrar til å redusere opplevelsen av privatisering i strandsonen.

Det Moss Avis kaller «flertallskameratene» er vel de samme partiene velgerne ga et flertall ved siste valg. Og flere av disse gikk til valg på en politikk der man ville balansere rettighetene til hytteeierne og oss som ferdes i strandsonen på nettopp denne måten. Så avisens påstand om tut og kjør i vannkanten får stå for deres regning.