NØDHJELP PÅ RESEPT

Medisinmangel er et kritisk problem som krever umiddelbar handling fra myndighetene. 

Av  Julianne Sophia Bjørnå Martinsen, Styremedlem Mosseregionen Unge Høyre, Moss

En usynlig krise truer helsen til tusenvis av nordmenn, og den får alt for lite oppmerksomhet: nemlig medisinmangelen. Selv om Norge ofte blir omtalt for sitt flotte helsevesen, er det urovekkende at det er innbyggere som sliter med å få tak i livsviktige medisiner. Medisinmangel er et kritisk problem som krever umiddelbar handling fra myndighetene. Det er på tide å belyse denne situasjonen og kreve tiltak som sikrer at alle nordmenn får den medisinen de trenger, når de faktisk trenger den!

Som en person med ADHD, er jeg avhengig av daglig medisinering. På grunn av medisinmangel må jeg vente lenge mellom hver utlevering og dra til sykehuset for å få tak i medisinen min. Uten medisiner strever jeg med daglige oppgaver på grunn av manglende konsentrasjon. Dette er jeg ikke alene om. I dag er det mangel på over 600 typer medisiner i Norge (Direktoratet for medisinske produkter, DMP, 2024). Mange av legemidlene som det er mangel på, er avgjørende for pasienter med epilepsi, angst, diabetes, MS og andre alvorlige tilstander. Det er på tide at vi stopper opp og tar dette på alvor. Det neste som kan mangle, er den livsviktige medisinen for deg eller noen du er glad i.

I 2023 var det en betydelig mangel på diabetes medisiner, noe som førte til restriksjoner fra januar til november. Det samme problemet ser vi i år (DMP, 2022 – 2024). Når man jevnlig møter på medisinmangel, blir tilliten til helsevesenet truet. Mangelen på nødvendig medisin reduserer troen på systemets evne til å levere tilstrekkelig medisinsk omsorg.

Bak denne utfordringen ligger en rekke årsaker. Dette fra produksjonsproblemer hos farmasøytiske selskaper, til økt etterspørsel på grunn av sesongbaserte sykdommer, epidemiologiske hendelser, eller andre faktorer. Det kan også være kapasitetsutfordringer i fabrikkene (DMP, 2024).

Problemet stopper ikke ved landegrensene. Innenfor Den europeiske unionen (EU) prioriterer mange medisinprodusenter medisiner til medlemslandene først, og som et resultat blir Norge, som ikke er medlem, ofte nedprioritert. Dette betyr at medlemslandene får sikret tilstrekkelige mengder medisiner til sine egne borgere, mens Norge kan oppleve utfordringer med tilgangen.

For å møte medisinmangelen i Norge og sikre stabil tilgang til medisiner, må vi nøye vurdere våre alternativer. Dette kan blant annet være å starte intern produksjon av medisiner i Norge eller å søke medlemskap i EU for å få tilgang til et større marked.

Tilgang til medisiner er en grunnleggende menneskerettighet som må beskyttes og prioriteres. Som en nasjon som ønsker å verdsette velferd og fellesskap, kan vi ikke lukke øynene for denne krisen. For hver dag vi ikke tar grep, er en dag hvor menneskers helse og trivsel står på spill. Hvordan kan vi kalle oss et lykkeland når innbyggerne nektes medisinene de trenger for å leve?