På feil spor om jernbane- og havneutbygging

Tone Bentzen har i Moss Avis 20. januar et innlegg med overskriften «Ingen grunn til å bagatellisere og minimere jernbanemotstanderne». Det irriterer tydeligvis at jeg minner om at gruppen av motstandere utgjør en liten del av innbyggerne. Artikkelen er i følelsesladet, med formuleringer av typen «hvis Høyre og Arbeiderpartiet hadde fått det som de ville, hadde dumpingen fortsatt, og vi kunne gått tørrskodd på sprengtråd fra Klevberget til Framnes!». Denne typen utsagn, som det finnes mange lignende av i leserinnlegget, er sikkert vel egnet til å få ut iboende frustrasjon, men som bidrag i offentlig samfunnsdebatt har det i beste fall liten verdi.

Jonathan Parker fyrer løs i Moss Avis 21. januar i sin kommentarartikkel med overskriften «Høy Trumpfaktor eller langtunnel». Saklighetsnivået til Parker er lagt når USAs president Trump innledningsvis bringes inn i debatten, og nivået heves dessverre ikke på noe senere stadium i Parkers kommentar. I kommentaren gjør han et poeng av at gruppen Moss 2010 tidligere har fremmet forslag om alternativ løsning, men han hopper over det forhold om at den store majoritet av motstandere har vært tause helt til det siste.

Parker omtaler meg for øvrig konsekvent som gruppeleder for Moss Høyre. Det er Sissel Rundblad som er gruppeleder i Moss Høyre: Sissel Rundblad gjør en veldig god jobb, og er aktiv på de fleste av Mossepolitikkens mange felter. Hun jobber aktivt og synlig for å fremme byens interesser, for å sikre best mulig samarbeid mellom alle de politiske partiene i Moss. Undertegnede er gruppesekretær for Moss Høyre, og undertegnet med dette. Parker oppfordres til å være mer målbevisst med detaljer og kvalitetssikring.

Svein Harald Røine har i Moss Avis 21. januar et leserinnlegg med tittelen «hva skal vi gjøre for å bli hørt?». Til Røine kan det forsikres at motstanderne av jernbane- og havneutbygging blir hørt, men det innebærer ikke nødvendigvis at de kan forvente å få sin vilje innfridd. Dersom alle som er i mindretall hadde vetorett eller krav på å få innfridd sine ønsker hadde ikke samfunnet, hverken i Moss eller andre steder, fungert.

Med forundring leser jeg i Røines innlegg at den nye jernbanestasjonen i Moss skal ha 8 jernbanespor. Ettersom dette er skrevet to steder i innlegget er det neppe en trykkfeil fra Røines side. Til glede for Røine kan det opplyses om at han bekymrer seg unødvendig: I de foreliggende planene er det planlagt jernbanestasjon med 4 spor med ett sidespor til havnen. At en som har engasjert seg såpass sterkt i debatten ikke har satt seg grundigere inn i planene er underlig. Jeg håper imidlertid at denne faktaopplysningen bidrar til å dempe Røines bekymring.

Bentzen, Parker og Røine irriterer seg alle over at jeg har satt fokus på at antallet motstandere av jernbane- og havneutbygging er få. Ingen av de tre påpeker faktiske feil om at støttegruppen på Facebook ikke utgjør mer enn ca. 7% av innbyggertallet i Moss, og at det bare var 0,6% av byens innbyggere som stilte opp i et godt markedsført protestfakkeltog sist høst. To meningsmålinger i regi av partsnøytrale Moss Avis som gir klar støtte til jernbane- og havneutbygging søkes bagatellisert, samtidig som en meningsmåling i regi av jernbane- og havnemotstanderpartiet MDG påberopes til støtte – uten at de begrunner dette eller klarer å overbevise.

Og den klarest meningsmålingen av dem alle – kommunevalget 2015 – viser klart av jernbane- og havneutbygging har støtte blant flertallet av byens innbyggere. Det må også konstateres at de tre debattantene hører med i «den faste gruppen» av protestanter.

Politikk handler i stor grad om fordeling av goder i samfunnet. Når goder og ulemper skal fordeles innebærer det at ikke alle kommer like godt ut. Det er politikernes, de folkevalgtes, ansvar å sørge for en fordeling som best mulig ivaretar innbyggernes beste og fellesskapets behov. Samtidig er det politikernes oppgave å søke å finne løsninger som også søker å ivareta behovene til dem som må tåle en ulempe for at flertallet skal få det bedre – innenfor de økonomiske rammer som er satt.

Essensen i de mål som Høyre og Arbeiderpartiet har er å skape fordeler for flertallet av byens innbyggere ved å effektivisere og flytte havnen lenger ut fra byens sentrum, muliggjøre byutvikling i jernbaneområdet og legge til rette for jernbane tilpasset nåtidens behov. Dette er også bidrag til arbeidet med det grønne skiftet, hvor man søker å flytte transport fra vei til sjø og jernbane.

Thor Chr. Hansteen, gruppesekretær Moss Høyre