Rettferdig omfordeling?
Dette begrepet har vi hørt i «all tid». Gjentas det ofte nok tror man noe er både sant og riktig. Noen eier adskillig mer enn andre. Det kan gjelde bolig, fritidseiendom, biler, bankinnskudd, aksjer eller kanskje en hel bedrift. «Sånn kan vi altså ikke ha det», hevdes det. «Vi må få til en rettferdig omfordeling.» Argumentet for dette? Nei, vi kan vel ikke huske å ha hørt annet enn at «det er rettferdig – og sånn må vi ha det».
Hva er rettferdig med dette? De verdiene folk har er i hovedsak det de sitter igjen med etter å ha betalt skatt av det de tjener. I tillegg er det selvsagt en del som arver – mye eller lite. Det de arver er fortsatt det noen andre har betalt skatt av før de dør. Pr i dag har vi ikke arveavgift – heldigvis. Det meste av arv i dag gjelder eiendom og ikke kontanter. Skal man da betale 30 – 50, eller SVs «fantastiske» 70% av verdien må veldig mange selge det de arver for å betale det Staten krever i avgift. Hvorfor er dette rettferdig? Muligens fordi ikke alle arver (like mye) og det er altså ikke rettferdig?
Jeg kjenner ingen som ikke aksepterer å betale skatt av det man tjener. Men skatt av det man «bare eier»? Fordi noen ikke har så mye så må de som har mest gi avkall på en del av det man eier? Jeg har ikke hørt noen virkelig solide argumenter for denne omfordelingen – annet enn at «noen har mye mer enn andre».
Har du tjent noe og betalt din skatt og dine avgifter og bidratt til velferdsspleisen så synes vi du skal få lov til å beholde pengene og bruke det på det du selv vil. I så fall er det en del partier man ikke bør stemme på ved årets valg.
Anne Herseth Barlo og Jørn Ramberg
Høyrepolitikere i Moss
