Rødt og Kapitalen

Tveiten/Rødt skriver at «Siden 1990 har forskjellene økt raskere i Norge enn i USA», hvor har han fått de tallene fra? Har Tveiten/Rødt tatt hensyn til at skattesystemet ble endret i 1992, noe som medførte at en større andel av de rikes inntekt ble registrert? I den forbindelse skrev Finansdepartementet «disse virkningene slår ut i statistikken som økt inntektsulikhet før skatt, men gjenspeiler ikke endringer i den reelle inntektsfordelingen.” Fakta er atNorge er et av de likeste landene i verden, dette fastslår OECD i sine rapporter.

Er det nå sånn at Piketty har overtatt heltedyrkelsen, etter at Marx er forkastet, hva mener da Tveiten/Rødt om at Piketty ikke ser at det er en større og mer omfattende velferdsstat som er løsningen på problemene? Piketty har også begrenset tro på minstelønnskrav og fagforeningsmakt. Er det kun det at han vil øke skattene som gjør han så populær på ytterste venstre fløy?

Pikettys bok «Kapitalen i det 21.århundre», har fått betydelig kritikk. Kritikken har vært såpass massiv at vi i dag ser at det er få samfunnsdebattanter som baserer argumentene sine på Piketty. Kritikken går fra at det er feil i underlagstallene, til at det er mangelfull forståelse for samfunnene han omtaler. Professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo, mener at det ikke gir mening å støtte seg på Pikettys ideer i den norske debatten.

Vi i Høyre ønsker ikke at ulikhetene i samfunnet skal bli for store. Økt ulikhet kommer først og fremst når vi har grupper som står utenfor arbeidslivet, derfor er arbeidslinjen sentralt i alt hva Høyre står for. Det viktigste virkemiddelet for å få høy sysselsettingsgrad er gjennom en god skole og at mange i samfunnet velger videregående utdanning, det er en av grunnene til Høyres omfattende skolesatsing.

Rødt er imot midlertidige stillinger, og Høyre er for. Selvsagt vil det normale være at arbeidstakerne har fast tilsetting, det er i interesse både for arbeidstakere og arbeidsgivere, alle ønsker et stabilt arbeidsliv. Men det har vist seg at midlertidig ansettelser er en fin måte å komme inn i arbeidslivet. Og veien fra midlertidig ansettelse til fast ansettelse er kortere for mange, enn uten en slik ordning. Solberg-regjeringen endret arbeidsmiljøloven i 2015, for å gjøre det enklere med midlertidige ansettelser, og så langt kan FAFO fastslå at andelen midlertidige ansettelser har økt med 0,5 prosentpoeng. Det har med andre ord ikke endret arbeidslivet i Norge. Hvordan mener Tveiten at midlertidige ansatte lager større forskjeller i Norge, denne lille andelen ville sannsynligvis fortsatt å stemple på NAV hvis de ikke hadde fått jobb gjennom et bemanningsbyrå, og jobb må vel være bedre enn trygd?

Videre skriver Erik Tveiten at «flertallet av Østfolds befolkning ville hatt mer nytte av meg på Stortinget til å forsvare sine grunnleggende interesser» – så langt er det bare 2% av befolkningen sier de skal gi Rødt sin stemme. Og la oss håpe at partiet ikke klarer å villede flere velgere, Rødt er stort nok. Så vidt jeg kan forstå representerer Rødt det mest næringsfiendtlige partiet i Norge. Rødt er et parti som vil gjøre det betydelig vanskeligere å drive næringsvirksomhet og som dermed vil medføre at flere mennesker havner utenfor arbeidslivet og som igjen vil medføre at forskjellene øker. Så konklusjonen er motsatt, Rødt og Tveiten er et meget dårlig alternativ for å ivareta grunnleggende interesser for Østfolds befolkning.

Jørn Roald Wille
Bystyrerepresentant for Høyre