Moss Høyre har i sitt program satt veiledning i skolen på dagsordenen. Det gjør vi fordi vi fra forskning vet at god veiledning har stor effekt! Men hva slags veiledning er det snakk om, og for hvem?
OECD kritiserte i 2006 Norge for å ikke ha et enhetlig og tydelig rammeverk rundt sine veiledningsordninger. Hva innebar veiledning, rådgivning, coaching, mentoring eller mesterlære i Norge; hvem fikk hvilken type hjelp, og hvilke kvalifikasjonskrav ble stilt? Her hadde Norge vage svar å gi, og man bestemte seg for å rette opp i dette ved å få et kvalitetsrammeverk på plass. Direktoratet Kompetanse Norge arbeider målrettet og i tett samarbeid med faglige instanser for å kvalitetssikre veiledningsfeltet.
Begrepet karriereveiledning er tatt i bruk. Det omfavner en bredde og forståelse av tjenesten man ønsker å gi gjennom veiledning; det er både den enkeltes personlige vekst og utvikling, og dessuten utdannings-, yrkes- og karrieremessige utvikling til den enkelte.
Å mestre livet sitt er ensbetydende med å mestre både personlige og karrieremessige gleder og utfordringer. Det kalles livsmestring, og det er et sentralt begrep både innen veiledningsfeltet – og i skolens nye læreplan som trer i kraft neste år. Der står det at skolen skal fremme elevenes livsmestringskompetanse. Nå kan det sikkert hevdes at skolen alltid har gjort det; gjennom opplæringen har man etterstrebet å gi elevene både mestringsfølelse og kunnskap, men det som er nytt er den utpregede og tydelige plassen dette begrepet nå har fått.
Livsmestring står som et av grunnelementene man tenker som helt avgjørende for at opplæringen skal kunne bære frukt, og det er livsmestring i et livslangt perspektiv opplæringen skal legge grunnlag for. Dette er ingen liten oppgave! Vi i Høyre tar oppgaven på alvor både nasjonalt og lokalt ved å løfte frem og verdsette veiledningens betydning i skolen. Veiledning i skolen betyr to ting: Pedagogisk veiledning og karriereveiledning.
Lærere må få tilbud om pedagogisk veiledning av en kvalifisert veileder. Særlig de nyutdannede, fordi vi vet at det hjelper dem til å mestre og bli værende i yrket sitt.
Alt for mange lærere forlater nemlig skolen i løpet av de fem første årene i jobb. Årsaken er at de opplever utfordringer de ikke var forberedte på og utdanningen har ikke gjort dem godt nok rustet. Læreryrket er en profesjonsutdanning som læres gjennom både teori og praksis i utdanningen, men også gjennom «det virkelige liv» i en jobb. Veiledning hjelper dem og styrker dem til å stå i jobben sin og utvikle seg videre i den. Veiledning bidrar til profesjonskvalifisering utover det lærerutdanningen kan gi. Dessverre er det for mange nyutdannede lærere som ikke får den veiledningen de har krav på.
Moss kommune har mange utdannede pedagogiske veiledere rundt omkring på skolene. Moss Høyre ønsker at disse skal få anledning til å bruke kompetansen sin og tilby kvalifisert veiledning til kollegaer. Det vil styrke skolens læringsmiljø og elevenes livsmestring, fordi trygge lærere som selv opplever mestring og profesjonskvalifikasjon har langt mer å gi elevene sine enn om det motsatte er tilfelle.
Vi vil styrke skolenes karriereveiledningstjeneste, slik at elever kan øke sin følelse av livsmestring og treffe gode beslutninger om utdanning og yrkesvalg.
Det er elevene skolen er til for. Veiledning i skolen må derfor omfatte dem også, i langt større grad enn det gjør i dag. Vi kjenner kanskje best til veiledning i skolen gjennom det som har vært kalt rådgivning på ungdomstrinnet. Denne rådgivningen har tradisjonelt sett vært preget av studie- og yrkesvalgrådgivning. I 2008 kom faget Utdanningsvalg inn i ungdomsskolen, og undervisning i dette faget har vært gitt på ulike måter siden. For mange har det nok vært redusert til besøk på jobbmesser eller opplæring i søknadsprosedyrer. Det har nok heller ikke holdt god nok kvalitet bestandig, da mange av lærerne som har undervist ikke har hattnødvendig kompetanse. I dag er det anbefalt at lærere har minimum 30 studiepoeng innen veiledningsfag for å kunne undervise eller virke som veileder. For å imøtekomme OECDs krav om enhetlighet innen fagfeltet, anbefaler Kompetanse Norge at termen som ønskes benyttet er karriereveiledning.
Moss Høyre ønsker å tilby elevene karriereveiledning allerede på 7. trinn. Det er ingen grunn til å vente, for barn har tidlig ideer og tanker om hvem de er, hvilke styrker og ønsker de har, og kanskje har de også vage tanker om hva de passer til å drive med etter hvert i utdannings- og yrkeslivet sitt. Det styrker deres selvfølelse og selvbevissthet og gir dem et realistisk selvbilde å få lov til å sette ord på dette. Det virker dannende på dem som mennesker, og er av betydning for at deres følelse av livsmestring skal vokse. Moss Høyre vil at denne veiledningen skal gis av kvalifiserte veiledere, og at den skal prege undervisningen på 7.trinn så vel som alle de tre årene på ungdomstrinnet. Frafall og feilvalg kan da unngås – en problematikk vi dessverre kjenner så altfor godt til, men som heldigvis har sunket med nåværende regjering. La oss fortsatt jobbe for at den skal synke!
God veiledning har stor betydning for mange elevers motivasjon, trivsel og ønske om å starte på og fullføre et utdanningsløp. Undersøkelser viser altså at mange (fire av ti) veiledere på ungdomstrinnet ikke har anbefalt kompetanse for oppgaven. Mange skoler klarer altså heller ikke å gi tilstrekkelig pedagogisk og utdannings- og yrkesveiledende veiledning. Det kan vi lett gjøre noe med.
Moss Høyre vil styrke veiledningstjenesten ved å legge til rette for det innad på hver skole, på tvers av skoler og gjennom samarbeid mellom kommuner og ulike forvaltningsnivåer. Veiledningen må også inkludere dialog med foresatte, som er viktige rollemodeller og mentorer for sine barn.
Vi i Høyre kommer til å jobbe hardt for å lykkes med at veiledning skal bli en viktig del av lærere og elevers hverdag i skolen.
