Vinner Fagforbundet valget?

Mange fagforbund har gitt bidrag til Arbeiderpartiets valgkamp ifølge oversikten over valgkampbidrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fagforbundet er det LO-forbund som har gitt mest med et bidrag på 4 millioner kroner, Fellesforbundet 1,4 millioner kroner, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund 300.000 kroner, mens forbundet for Ledelse og Teknikk har gitt 250.000 kroner. Fagforbundet har også gitt økonomisk støtte til SV og SP.

I tillegg til å yte økonomisk støtte er Fagforbundet selv svært aktiv i valgkampen, og har iverksatt et omfattende propagandaapparat til støtte for de sosialistiske partiene. Fagforbundet skriver på sine egne valgsider på hjemmesiden at de «ønsker ny kurs og stopp i salg av Norge, deregulering av norsk arbeidsliv og privatisering av offentlige tjenester». I følge Fagforbundet er det et valg mellom «lokal velferd framfor kortsiktig gevinst». Det er ganske selvsagt at Fagforbundet venter å få noe igjen for den valgkampstøtten de har gitt til sine samarbeidspartnere. Partiprogrammene til de sosialistiske partiene viser at Fagforbundets mål om å sikre medlemmenes goder har blitt tatt inn som politiske målsetninger.

Høyre mener at kommunene er til for innbyggernes skyld, og ikke omvendt. Med en langsiktig politikk, bærekraftige og ansvarlige løsninger vil Høyre fortsette arbeidet med å videreutvikle kommunene til fellesskapets beste. Konkurranse er et av flere virkemidler, og det bidrar til at varer og tjenester produseres på en best mulig måte, samt hjelper til med å utnytte ressursene på en best mulig måte. Effektene av konkurranse er viktige for vår fremtidige velferd – de gir oss nemlig mer velferd for hver krone vi bruker.

Blant Norges største utfordringer er at kommunenes pensjonsregning er mer enn doblet på ti år. Et av Fagforbundets viktigste mål er å bevare dagens pensjonsordninger i kommunal sektor. De siste ti år er de totale pensjonsforpliktelser overfor ansatte i kommunesektoren mer enn doblet fra 229 til 507 milliarder kroner. På lengre sikt kan økte pensjonskostnader ramme kommunens evne til å levere gode tjenester. Kommunenes Sentralforbund omtaler pensjoner som en «tikkende bombe» i kommunesektoren. Årsaken er at både kostnadene og de totale pensjonsforpliktelsene har steget kraftig, dels som følge av økt levealder og dels på grunn av flere ansatte i kommunesektoren.

Lønnsveksten i kommunesektoren har vært høy de siste fem årene, samtidig som et lavt rentenivå gjør det vanskelig å få avkastning på pensjonsmidlene. I 2007 gikk snaut syv prosent av kommunenes inntekter til å dekke pensjon, mens andelen i 2014 var økt til 11,6 prosent av inntektene. Dersom andelen av kommunale inntektene som går til å dekke pensjonsforpliktelser fortsetter å øke i fremtiden, kan det bli mindre penger igjen til drift eller investeringer i velferd til innbyggerne, slik at kommunene må levere dårligere tilbud til innbyggerne. Barnehager, skoler og sykehjem vil kunne lide om ikke problemet løses raskt.

Når kommunale kostnadene løper løpsk er det to mulige måter løse problemet på: Man kan enten redusere kostnadene eller man kan øke inntektene. Høyre vil ta nødvendige grep for å sikre at kostnadene holdes innenfor rammer som er bærekraftige. Fagforbundet og de sosialistiske partiene vil øke inntektene gjennom økte skatter og avgifter som alle innbyggerne må være med å betale. Valget er ditt…