Er et mikrohus på hjul virkelig statens viktigste kampsak?
Statsforvalteren har reagert på et mikrohus i strandsonen på Nesodden. Vår gruppeleder mener at statsforvalteren burde konsentrere seg om andre, mer fornuftige saker.
Staten, fylkeskommunen og kommunen bruker altfor mye tid og ressurser på «fillesaker» i strandsonen. Et mikrohus på hjul er en slik fillesak.
Aller først: Høyre og jeg ønsker ikke at strandsonen skal bygges ned. Det er et viktig gode at vi alle har tilgang til og kan bevege oss langs sjøen. Derfor skal man være varsom med å tillate ny bebyggelse i strandsonen.
Men man bør ikke bli for prinsipiell. På Nesodden har folk bodd og oppholdt seg langs kysten i generasjoner, og disse må kunne vedlikeholde og utvikle eiendommene sine. I mange tilfeller lar det seg fint gjøre uten at det rammer din og min tilgang til fjorden.
Byråkratisk kvern
Nylig skrev Amta om en sak som har vært oppe til behandling i teknikk-, miljø- og planutvalget. Saken dreier seg om et mikrohus på hjul innenfor strandsonen på Dalbo, som flertallet i utvalget mente kunne bli stående. Mikrohuset er – selvsagt – svært lite, er flyttbart fordi det er på hjul og er ikke synlig fra sjøen. Det står også i forholdsvis bratt terreng der få andre ville funnet det naturlig å oppholde seg.
Likevel har statsforvalteren klaget på vedtaket, og den byråkratiske kvernen er dermed i gang. Jeg lurer på: Synes vi det er greit at det offentlige – finansiert gjennom våre skattepenger – skal bruke så mye tid og ressurser på disse sakene? Jeg synes ikke det.
Kommunene burde få større myndighet til å avgjøre disse sakene selv, uten innblanding fra hverken fylkeskommunen eller staten. Vi lokalpolitikere kjenner tross alt våre lokale forhold best.
Et overregulert samfunn
Mitt ønske er at Nesodden skal være en ja-kommune der vi bruker handlingsrommet i lovverket til å finne gode løsninger for innbyggerne. Dessverre har samfunnet vårt over tid blitt overregulert, noe som begrenser handlingsrommet kraftig. Særlig fremtredende er dette innenfor plan og bygg, altså det som angår folks eiendommer.
Og konsekvensene for folk kan være ganske store. Det nevnte mikrohuset står for eksempel på en tomt som ble skilt ut fra en større tomt for noen år tilbake. Hvis det ikke engang skal være lov å plassere et flyttbart mikrohus der, hva er da egentlig denne tomten verdt?
Jeg mener at vi må stoppe trenden der alle tilsynelatende gode formål skal formaliseres i krav, veiledere og bestemmelser. Summen gjør det til slutt helt umulig for folk å få godkjent tiltak på egen eiendom og for oss politikere å finne pragmatiske løsninger i hvert enkelt tilfelle. Det må fremdeles være mulig å bruke sunn fornuft!
