Ny skole på Nesoddtangen er det beste for elevene, lærerne og kommuneøkonomien

– Høyre mener at det er mest fornuftig å bygge en ny og moderne skole, skriver Anette Løes Hokholt Wiik og Tage Slind Jensen i dette innlegget.

Alle elever på Nesodden skal ha et godt, trygt og funksjonelt læringsmiljø. Dessverre er det store vedlikeholdsetterslep på flere av skolene våre. Situasjonen er spesielt ille på Nesoddtangen og Myklerud, og derfor skal begge disse skolene oppgraderes de neste årene.

Først ut er Nesoddtangen, som ble bygget i 1963 og i dag rommer 640 elever. Skolen bærer tydelig preg av tiden den ble bygget i. Det er blant annet små klasserom, lavt under taket, mangel på spesialrom og dårlig ventilasjon. Alt dette bidrar til et dårligere fysisk skolemiljø for elevene og et mer krevende arbeidsmiljø for de ansatte.

Nesoddtangen tilfredsstiller heller ikke moderne krav til elevkapasitet. Fordi 45 prosent av veksten på Nesodden de neste årene skal finne sted på Tangen, må skolen utvides for å ha tilstrekkelig med plass.

Alle de politiske partiene er enige om at noe må gjøres med skolen, men er uenige om man bør totalrehabilitere den eksisterende eller bygge en ny.

Høyre mener at det er mest fornuftig å bygge en ny og moderne skole. Det vil gi en bedre skole for elevene og lærerne, og være det mest økonomisk ansvarlige.

I 2021 viste kommunens kostnadsestimater at det var rimeligere å rehabilitere enn å bygge nytt. Før sommeren fikk vi nye anslag fra administrasjonen, og disse viser at situasjonen nå er en helt annen. De oppdaterte estimatene viser at begge alternativene vil koste nærmere en halv milliard kroner. Det er særlig kostnadene knyttet til skole-i-drift som har gjort rehabiliteringsalternativet såpass mye dyrere.

Fordi elevene ikke kan være på skolen mens den totalrehabiliteres, må kommunen bruke om lag 110 millioner kroner på leie av midlertidige paviljonger og transport av elever til andre skoler. Det er tenkt at 1. til 4. trinn skal gå i paviljonger på Skoklefall, og at de andre elevene fordeles på Jaer og Bjørnemyr.

I tillegg til å være en svært kostbar løsning, går den hardt utover både elevene og lærerne. Blant annet vil mange elever få mye lenger vei til og fra skolen, og det vil være negativt for driften av skolen at den i praksis splittes i to.

Ved å bygge en ny skole ved siden av den eksisterende, kan elevene fortsette å gå på en skole i sitt nærmiljø og unngå en usikker undervisningsperiode på opptil tre år.

Videre er det, med tanke på kostnader, langt større usikkerhet og risiko knyttet til rehabilitering enn nybygg. Det er allerede avdekket asbest i skolens sydlige bygg. Dette er et potensielt farlig materiale som må håndteres med stor forsiktighet, og flere funn vil øke både kostnadene og kompleksiteten ved rehabilitering ytterligere.

På Ortun skole i Bergen, som ble bygget i 1969, ble det gjort funn av asbest under rehabilitering tidligere i år. Det gjorde prosjektet om lag 100 millioner kroner dyrere, nesten dobbelt så dyrt som den opprinnelige kostnadsrammen.

En slik kostnadssmell har vi ikke råd til på Nesodden. De neste årene skal vi gjøre store investeringer i flere formålsbygg, blant annet på Myklerud. For å sikre kontroll på kommuneøkonomien og klare å gjennomføre de andre investeringsprosjektene, må vi velge det sikreste alternativet for Nesoddtangen.

Det er best for kommunens økonomi, lærerne og elevene.

Skrevet av:

• Anette Løes Hokholt Wiik, leder i tjenesteutvalget (H)
• Tage Slind Jensen, varaordfører (H)