Trangere tider krever tydelige valg
I dette innlegget skriver varaordfører Tage Slind Jensen om hva den høye renten betyr for privat- og kommuneøkonomien.
Norges Banks beslutning om å sette styringsrenten opp til 4,5 prosent er en tung beskjed for mange familier på Nesodden. Men det er også tungt for kommuneøkonomien. Da må vi være tydelige på hva vi vil prioritere.
I fjorårets valgkamp lovet Arbeiderpartiet lavere rente dersom de vant valget. På reklameplakatene deres stod det «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» Jeg forstår godt at folk som nå får enda høyere lånekostnader, reagerer på avstanden mellom løftene og virkeligheten.
Det er Norges Bank som setter renten, men regjeringens politikk påvirker i høyeste grad hvor høy den må være. Regjeringens ekspansive pengebruk har bidratt til å holde trykket i økonomien oppe og gjort jobben med å få renten ned vanskeligere. Arbeiderpartiet kan ikke ta æren for forventede rentekutt i valgkampen, og fraskrive seg alt ansvar når renten stiger.
Renten treffer kommunen dobbelt
Men renteøkningen er ikke bare dårlig nytt for hverdagsøkonomien. Den er også dårlig nytt for kommuneøkonomien vår. Vi er i gang med å ta opp et lån på over en milliard kroner for å investere i ny flerbrukshall, nye skoler og et oppgradert sykehjem. Disse investeringene blir nå dyrere å finansiere.
I tillegg har mange av Nesoddens innbyggere store lån fordi boligprisene er så høye. Når renteutgiftene til folk nå vokser, øker også rentefradraget – og da betaler man mindre skatt til kommunen. Det betyr at Nesoddens kommuneøkonomi rammes dobbelt av den høye renten, og det må vi ta på alvor.
Nesodden har over mange år hatt høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunens rapport for andre kvartal ble lagt frem før den nyeste rentehevingen. Ifølge rapporten ligger vi nå på 97 prosent av landsgjennomsnittet. I budsjettet har vi lagt til grunn at vi skal være på 100,7 prosent ved årets slutt. Kommuneøkonomien kommer derfor til å bli strammere.
Vi må prioritere det viktigste
Men en strammere økonomi må ikke bety at innbyggerne skal påføres en ny regning i form av eiendomsskatt på bolig. Når familier allerede må kutte i sine budsjetter, er eiendomsskatt det siste de trenger. Svaret er mer moderat pengebruk og vilje til å prioritere bort det som er mindre viktig. Vi må rett og slett tørre å si litt mer nei.
Men selv om det er noen mørke skyer i horisonten, har jeg full tro på at vi skal få det til. Vi har mange dyktige ansatte i kommunen som sørger for fornuftig sparing og smartere pengebruk, og vi omstiller oss. Vi klarer det!
