Dette mener jeg.


I all hovedsak for meg. Hvorfor Høyre? 

Etter 4 år som bystyremedlem i Haugesund har jeg takket ja til å stå på listen også denne gangen. 

Uten politisk erfaring og med middels interesse for lokalpolitikk gikk jeg inn med et åpent sinn, for å stille opp, og i ren nysgjerrighet, se hvordan dette fungerer. 

Så spør man seg selv den første tiden. Er partiets meninger intakt med mine egne. Er dette mitt parti? 

I mylderet av politiske saker sitter jeg igjen med noen, der Høyre skiller seg ut, og som jeg mener blir svært viktig for oss alle i årene som kommer. 

Blant flere ting er valgfrihet for de minste og de eldste vesentlig. 

Vi ser nå at posisjonen med AP i spissen forsøker å kneble våre private barnehager på nesten alle måter. For noen tiår siden ble det et prekært behov for hurtig etablering av mange barnehageenheter. Kommuner har aldri vært konstruert for å snu seg raskt. Private initiativ løste problemet. Nå gjør kommunen alt det de kan for å gjøre livet vanskelig for de private alternativene. 

I eldreomsorgen er bildet enda verre. I forhold til sykehjem så har vi kun kommunale tilbud. Ineffektiv drift og langdryge prosesser fører bla.a. til et alt for høyt sykefravær. Selve sykdomstegnet på at noe ikke fungerer. Uansett. Mange av oss må en gang på sykehjem, om vi vil eller ei. Da vil du ikke bli tilbudt andre løsninger. Dette ligger dypt forankret i Arbeiderpartiets ryggmarg. Jeg verken ønsker eller har tro på en slik fremtid. 

Jeg ønsker å få et valg. Jeg vil at min og mine pårørendes mening om sykehjemsoppholdet, skal bety noe for de som er ansvarlig for driften. 

Jens Stoltenberg gikk på privat skole. Jonas Gahr Støre fant et privat alternativ til sin far når det var behov for sykehjem. Men å gi andre denne muligheten, det er de helt imot. 

En annen ting. Det politiske landskapet nå, medfører at AP blir trukket enda lenger til venstre, med det resultat at kommunal eller statlig drift blir løsningen på så mye som mulig. Alle skal inn i boksen og bli slik staten ønsker at vi skal bli. Jeg tror ikke på det. Jeg ønsker absolutt ikke at Haugesund blir en “knallrød by”. Det kan skje!! Også derfor. Høyre. 

Er du glad i eiendomsskatt? 

I morgen kommer en ny dag. Den blir ikke lik dagen i dag. Verden endrer seg raskere enn noen gang før. Sånn er og blir den nye tiden. 

Dette må vi ta innover oss. Hvis ikke vil kommunen bli en sendrektig utgiftsbyrde for innbyggerne. Meningen er at kommunen skal være en rasjonell tjenesteytende institusjon. Da må vi agere slik de store selskapene gjør. Investere i fremtidig effektivitet. Næringslivet som vi alle sammen lever av, og de fleste av oss lever i, må håndtere den tiden de står i. Og i forkant. 

Haugesund kommune har årlige inntekter (og utgifter) i underkant av Ca. 3 milliarder kroner. Altså, vi er en meget stor virksomhet. Digitalisering av arbeidsprosesser vil de neste årene sette mange arbeidsplasser i fare. Det er mange eksempler. Dagligvarebutikkene effektiviseres med selvbetjeningsløsninger. Mange hundre arbeidsplasser vil kunne forsvinne i vårt distrikt, kun i denne bransjen. Det som lønner seg å gjøre, vil bli gjort. 

Dette vil følgelig også berøre kommunenes fremtidige skatteinntekter. Vi må derfor, først av alt begynne med oss selv. Verden endrer seg radikalt, mens kommunene i stor grad gjør ting på samme måte som tidligere. Dette er både komplisert og veldig enkelt. Alt handler om tid, fra noe blir bestilt og til det blir levert. Alt handler om det. 

I årets budsjett satt Høyre av midler for å påbegynne denne satsningen. Vi la samtidig en årlig gevinst (besparelse) på effektiviseringen. Fra AP blir vi møtt med at dette er unødvendige utgifter. Effekten, eller besparelsen kaller de for `kutt`, hvilket vi blir møtt med i enhver sammenheng, der vi foreslår en satsning, i skole eller i eldreomsorg. Greier vi ikke å betjene to tanker i hodet samtidig, så blir ikke dette lett. 

Vi bør ikke betale skatt på noe som vi allerede har betalt fullt og helt for. Eiendomsskatt og dets nivå vil i fremtiden avgjøres av hvor smart din kommune er. Slik kommunen er konstruert kan vi dessverre ikke kutte denne skatten i øyeblikket. I fremtiden derimot skal ikke våre innbyggere belastes unødvendig, 

fordi kommunen ikke gjør det som må til. Jeg legger til at dette ikke er et Haugesunds-fenomen. Det gjelder de fleste kommuner i Norge. 

Haugesund står også i en konkurransesituasjon overfor andre kommuner. Vi er helt avhengig av vekst og kontinuerlig økt innbyggertall, for å holde utgiftene nede for den enkelte. Da må vi bli smart, snart. 

De som forstår den nye tiden best, er de som har levd, kun i den. Også derfor ble Harald Larssen Lønning vårt førstevalg. 

Vi vil trenge mange nye arbeidsplasser, ettersom en del etter hvert nå vil kunne forsvinne. 

Vi står overfor to utfordringer. Teknologi og nye løsninger vil gjøre et ukjent antall arbeidsplasser overflødige. Det andre er våre klimautfordringer, der olje og gassproduksjon på ett eller annet nivå vil bli utfordret. Fordelen denne regionen har hatt de siste 30 årene, blir i beste fall mindre. 

Nyutdannede kompetente unge, vil i fremtiden bo der hvor mulighetene ligger. Der hvor de spennende selskapene ligger, der hvor de kan utvikle og utfolde kunnskapene sine. Der hvor de har muligheter for å lykkes. 

Kommuner har liten påvirkning i dette, bortsett fra å legge forholdene til rette i plan og areal ved nyetableringer, og ikke minst når selskaper står over for ekspansjon i areal og bemanningsbehov. Skrekkeksempelet i siste periode var når Level Group ved Park Hotell søkte om flere kontorplasser, hvorpå blant andre Arbeiderpartiet stemte imot. Begrunnelsen var at disse kontorarbeidsplassene måtte etableres i sentrum. Nok om det. 

Kommunens fremtidige oppgaver. Kommunens primæroppgave er å besørge/drifte skoler, barnehager, sykehjem, kultur samt betjening av plan og areal. I tillegg yter vi en del hjelp til de som trenger det. Dersom den pessimistiske delen av mitt fremtidsanslag slår til, mener jeg at Haugesund kommune, aktivt må ta deltagelse i nye områder. 

Også i vårt parti er det uenigheter knyttet til hva kommunen skal holde på med. Om vi kun skal fokusere på primæroppgavene eller om vi skal ta deltagelse på noen andre områder. I Høyres valgprogram er det tillagt en aktivitet vi kaller kulturisme. En inntektsbringende aktivitet der vi pakker i sammen reiseliv og kultur. 

For noen år siden var Sildajazzen kulturisme. Besøk utenfra er nå dessverre svekket, men potensialet ligger der fremdeles. Øyene våre, indre kai, et unikt sentrum ved sundet, vår natur og kultur, er en gigantisk salgsvare. Dersom vi statser noe mer og gjør de rette grepene, så vil mange nye arbeidsplasser kunne etableres. En sideeffekt vil muligens være, økt attraktivitet i forhold til å bo her, etablere seg her. 

Cruiseturismen alene vil i 2020 tilføre vår region Ca 130 mill. kroner. Dette utenom havneavgifter m.m. Allerede i år gir bidraget noe økt optimisme i 

Haugesund sentrum. Å ta i mot gjester har også enda en sideeffekt. Når vi får besøk, så er det vanlig å rydde og stelle litt, slik at det ser pent og ordentlig ut. Kommunen trenger åpenbart et ekstra dytt også når det gjelder dette. 

Mitt poeng med at kommunen må ta større deltagelse her, er de farene som lurer. De unge ønsker å bo urbant. De ønsker å arbeide i store spennende selskaper. De havner i Bergen eller Stavanger. Turen hjem, for å besøke “mormor og morfar” blir vesentlig kortere i fremtiden. 

Et av flere skrekkscenarier vil da være, at denne generasjonen vil flytte hjem når de blir eldre. De selger sine hus med stor fortjeneste i storbyene (som vil ha positiv prisvekst), kjøper noe rimelig her (hjemme), så må Haugesund ta regningen når de skal på sykehjem. I øyeblikket Ca. 1.2 mill. kroner per år per beboer. 

Utvikling over tid består av to muligheter. Vekst eller svekkelse. Ingenting midt i mellom. Skal vi ha noen å fylle barnehagene med i fremtiden, så må kommunen også være en aktiv part i dette. 

Velferdsprofitørene? 

Denne meningsytringen handler om noe som nærmest er blitt tabubelagt i Bystyret i Haugesund. -Vi skal ikke snakke om dette. Vi skal ikke snakke om syke mennesker, blir det sagt. Byens ordfører sa det selv i en TV debatt nylig. -Jeg er kirurg, og jeg vet at folk kan bli alvorlig syke. 

Vi forstår at dette temaet ikke bringer varme inn i “debatt-rommet”. Men når alle ansatte ved en stor institusjon, over tid er syke en dag i uka. En dag i uka. Da må vi gjøre noe mer enn å ta en prat på bakrommet. Dette handler ikke om syke mennesker. Dette handler om et sykt system. Ingen er syke en dag i uka. Det kan vi sikker være enig om. 

Så til velferdsprofitørene. De som beriker seg på våre barn og vår gamle mor. Hvem er de? Er dette folk som ser, at her kan noe gjøres på en annen måte? Rett og slett gjøre det litt smartere, litt bedre for (kunden). Det er jo det alt handler om i det private. Du må gjøre det litt bedre for kunden. Hvis ikke, tar noen andre kundene i fra deg. 

Så vet jeg nå, hva de tenker, de som er aktivt imot dette, og som har kommet hertil i denne artikkelen. - Dette har blitt forsøkt i Oslo. Det er de ansatte som må ta regningen, med lav lønn og svake pensjonsordninger, slik at eierne kan berike seg, og bli velferdsprofitører. Det finnes sikkert noen eksempler på dette. Men det finns også meget gode eksempler på det motsatte. 

La det da være sagt. Ingen i Høyre ønsker å samarbeide med bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler, lover og regler. Ingen ønsker heller å samarbeide med noen som ikke leverer gode tjenester. Vi ønsker selvsagt i alle sammenhenger å ta vare på de ansatte. Men personell som er syke en dag i uka, bør også tas vare på. 

Det er også et standardiserte motargument på venstresiden i politikken, at bestemor ikke skal på anbud. Et mer lettvint og intetsigende argument skal du lete lenge etter. Bestemor er ikke på anbud, hun er på budsjett. Et for lavt, eller et feil budsjett, eller hva? 

Det som irriterer meg aller mest med dette, er at vi ikke får tatt en god debatt. At vi ikke gjør undersøkelser, finner ut hva det er som vil fungere best, både for brukerne og de ansatte. Når vi blir feid av banen med intetsigende 

motargumenter, samtidig som livet bare tusler og går videre, da kjenner jeg på avmakt. Da handler ikke dette om sykdom eller ansatte. Kun politikk. 

Det skal sies at ikke alle institusjoner har et sykefravær tilsvarende en dag i uka per ansatt. De institusjonene som gjør det best har et sykefravær tilsvarende en dag, annen hver uke. 

Haugesund sentrum i fremtiden. 

Mitt første møte i Haugesund Handelsstands Forening, (og det siste tror jeg), var i 1980. Tema var Haugesund sentrum. Hva gjør vi? Det var stappende fullt, alle de kjente forretningsfolkene i byen var der, + unge meg, (20 år). 

Jeg kjente på at dette var storslagent, at også jeg var der. Folk satt tett i tett, og jeg satt og lyttet til småsumming i lokalet. Du fikk følelsen av at dette var et svært viktig møte. Det gikk fem minutter, og det gikk 10. Plutselig reiste lederen av foreningen seg og gikk frem til talerstolen, og det ble absolutt musestille. 

Bak talerstolen trakk han frem en tobakkspung, hvorpå han begynte å rulle seg en sigarett. Det gikk sikkert et minutt eller 2, og han sa ingenting. Det var fortsatt musestille. Vi kunne høre rullingen. Når han var ferdig fyrte han opp røyken, hvor han deretter sa. 

VELKOMMEN. 

Det var andre tider det! Det som derimot er helt likt, er tema og agenda for møtet. Sentrum sliter. Hva gjør vi? Haugesund sentrum har så lenge jeg kan huske, blitt omtalt som et sakte utdøende fenomen, men med en fantastisk overlevelsesevne. Haugesund sentrum er byens identitet. Alle byer har en Porshaug, Svehaug og en Jamnhaug. Haugesund sentrum er det bare vi som har. Et pulserende indre kaiområde, med god mat og drikke, samtidig som vi nyter utsikten til livet på sjøen og de flotte øyene våre. Sannsynligvis ganske unikt. 

Men så er det butikkene og dets liv laga? Det samme spørsmålet som ble stilt i 1980. 

Hva gjør vi, er fremdeles på dagsorden. Den gang hadde vi ingen kjøpesentra. Alle som skulle kjøpe noe gikk til «by`n». Nå har vi Ca. 200 butikker i tillegg. Dette kun på Amanda og Oasen. 

Haugesund Sentrum har de siste årene også fått andre utfordringer. Netthandel eskalerer i høyt tempo. Spesielt de unge benyttet nettbutikker som sitt handelsområde. Dette vil ikke endre seg. Snarere tvert i mot. Et annet aspekt nå. Vi endrer oss som mennesker. Vi bruker nå mer penger på å oppleve ting, enn å kjøpe ting. 

I tillegg. Den store omsetningen over disk finner vi på Elkjøp, OBS, Biltema og Clas Ohlson. Butikker som krever store arealer, noe sentrum ikke kan tilby. Disse ligger på Raglamyr og Norheim etc.. I dag nekter vi nyetableringer av attraktive butikker i disse områdene. Grunnen er at de skal ligge i sentrum. Forstå det den som kan. 

En annen misforståelse i argumenteringen her er klima. Jeg skjønner ikke hva plassering av butikker har med klima å gjøre. Kjøreturen til Raglamyr er veldig mye kortere, for de fleste, enn å ta turen til sentrum. Her bor det foreløpig nesten ingen. Folk bor i Skåredalen, på Jamnhaug, Lysskar etc.. 

I (mitt) nye sentrum ønsker jeg ingen Biltema, Elkjøp eller annen trafikkmessig krevende handel. Jeg ønsker å se unike butikker, gode restauranter, vandrende og handlende cruiseturister. Jeg ønsker å se mye folk i gatene, i flotte parker og lekeplasser. Haugesund sentrum er unikt. Det vil i fremtiden også bli unikt å bo der. Det er denne retningen vi må ta. Men dette vil ta litt tid. 

I mellomtiden må vi ikke klusse dette til. Vi må en stund til, legge til rette for enkel parkering for kundene. Ei heller blande inn andre bydeler i debatten. Dette har ingenting med Raglamyr og gjøre. Vi ønsker ikke et Raglamyr i by`n. I sentrum skal vi lage noe unikt. Raglamyr derimot, må være der det er, slik det er.