For Høyre er ikke samisk et fremmedspråk, men et hjertespråk!
Jeg er stolt av å ha vokst opp i Nordreisa, i et område rikt på samisk og kvensk kultur. Jeg hadde samisk som andrespråk på skolen, og det er en viktig del av min identitet. Men jeg husker også hva det kostet.

Jeg gikk glipp av mange timer i engelsk, matematikk og naturfag. Timer som mine klassekamerater fikk, men som jeg mistet fordi jeg hadde samisk. Ett år hadde vi lengre skoledag. Det året ble antall elever som hadde samiskundervisning i min klasse halvert. Et annet år var vi uten samisk opplæring, fordi skolen ikke klarte å rekruttere samisklærere. Dersom læreren var sykemeldt fikk vi aldri vikar, det ble en måned uten undervisning. Når det var idrettsdager, juleverksted, turdager eller lignende mistet vi samisk undervisningen.
Slik er det fortsatt i 2025. Elever som velger samisk, kvensk eller finsk som andrespråk må tas ut av den ordinære undervisningen. Ifølge Utdanningsdirektoratet skal to tredjedeler av timene tas fra norskfaget, mens resten må tas fra andre fag eller legges til som ekstra undervisning. I praksis betyr det at barn mister timer i KRLE, engelsk, matematikk og naturfag og likevel blir vurdert etter samme læreplan, kompetansemål og nasjonale prøver som alle andre.
Dette er ikke bare urettferdig, det er en strukturell hindring for språkrevitalisering. Som Lukas Espenes Kosner skriver i Forskersonen, er det mange elever som bare får en brøkdel av den samisk, kvensk og finsk undervisningen de har krav på. På én skole fikk elevene bare 10 prosent av den planlagte språkundervisningen i løpet av ni uker. Hvordan skal vi da forvente at elever tar tilbake språket sitt?
Riksrevisjonens rapport fra 2019 bekrefter at utfordringene er alvorlige og vedvarende. Den peker på store mangler i opplæringen i og på samisk, særlig utenfor kjerneområdene. Det er for få lærere, for få læremidler, og fjernundervisningen er ofte dårlig organisert og ujevnt gjennomført. Rapporten slår fast at de statlige virkemidlene er mange, små og spredt på for mange aktører, og at de ikke er effektive nok til å sikre et godt og likeverdig tilbud.
Dette er ikke godt nok. Vi kan ikke forvente at barn skal bære byrden av språkrevitalisering alene. Det er vårt ansvar som samfunn å legge til rette for at de kan lære samisk, uten å måtte velge bort andre deler av utdanningen sin.
Som førstekandidat for Høyre til Sametinget i Sør-Norge vil jeg jobbe for:
- At samisk opplæring integreres bedre i skolehverdagen, uten at det går på bekostning av andre fag.
- At det utvikles fleksible og digitale undervisningsmodeller som gjør det lettere å tilby samisk uansett hvor i landet man bor.
- At lærere får bedre støtte og ressurser til å gjennomføre samiskundervisning lokalt.
- At det utvikles flere og bedre læremidler i samiske språk.
- Sterkere virkemidler og økt rekruttering av samisk lærere
- At vi får en nasjonal gjennomgang av hvordan minoritetsspråkundervisning organiseres, med mål om å sikre likeverdig opplæring for alle.
Vi trenger et system som legger til rette for at barn og unge i dag kan få opplæring i hjertespråket sitt, uten strukturelle hindringer.
For Høyre er ikke samisk et fremmedspråk, men et hjertespråk. Det forplikter.
Vi må slutte å behandle samiskopplæring som et tillegg, noe som må presses inn i en allerede full timeplan. Det må være en naturlig og likeverdig del av skolehverdagen. Språk er ikke bare kommunikasjon, det er identitet, tilhørighet og stolthet.