Sametinget er for alle samer, også de som bor i sør!

I sitt innlegg i NRK Sápmi og i debatt sist uke uttrykker Aina Borch fra Nordkalottfolket bekymring for at Sør-Norge nå får flest representanter på Sametinget. Hun mener dette er en utfordring for arealpolitikken i nord. Som førstekandidat for Høyre i Sør-Norge valgkrets mener jeg det er viktig å nyansere dette bildet og minne om hva Sametinget faktisk er: et representativt organ for hele det samiske folket i Norge uavhengig av bosted.

Borch sammenligner Sør-Norge valgkrets, som omfatter 231 kommuner og over 4,3 millioner innbyggere, med Ávjovárri valgkrets, som består av tre kommuner og om lag 9.270 innbyggere. Det er en sammenligning som ikke gir et rettferdig bilde av situasjonen. Sør-Norge valgkrets har fått flere mandater fordi stadig flere samer har valgt å registrere seg i Sametingets valgmanntall, en positiv utvikling som viser økt engasjement og bevissthet om samisk identitet. I tillegg har det vært økt tilflytting fra nord til sør.

Det er også viktig å understreke at det ikke bare er Ávjovárri som ivaretar samiske interesser på Sametinget. Vi har syv valgkretser, og alle har det samme målet: å bevare og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Å antyde at representanter fra Sør-Norge ikke har legitimitet til å mene noe om samfunnsutviklingen i nord, er å undergrave hele ideen om et felles samisk demokrati.

Jeg er selv et eksempel på denne utviklingen. Jeg har vokst opp i nord, i en kommune med reindrift, skuterkjøring, fiske, duodji, jodbruk, kunst, samisk og kvænsk kultur. Jeg har flyttet sørover, som mange andre samer har gjort de siste tiårene. Det betyr ikke at jeg har sluttet å bry meg om Sápmi, og samiske samfunn, tvert imot. Jeg bærer med meg erfaringene og verdiene hjemmefra, og jeg ønsker å bruke dem til å styrke samisk politikk nasjonalt.

Borch uttrykker bekymring for at representanter fra Sør-Norge skal få for mye makt over arealpolitikken i nord. Men la oss være presise: Sør-Norge har syv av 39 representanter. Det er langt fra et flertall. I tillegg er representantene bundet av partiprogrammer og politiske samarbeid. Sametinget er ikke en arena for geografisk maktkamp, det er en arena for samisk fellesskap og samarbeid. I møte med storsamfunnet burde vi være ett folk, og omforent om vår samiske kultur og identitet. Selektering av samer som noen anfører er uheldig, og det er vi alle lite tjent med.

Tallene fra 2023 viser at det var 23.488 personer i Sametingets valgmanntall. Av disse var 5. 268 bosatt i Sør-Norge, mens Ávjovárri valgkrets hadde 3.904. Ser man på Gáisi valgkrets og nordover, de fire nordligste valgkretsene samlet, var det 14.089 manntallsførte og disse valgkretsene har til sammen 23 mandater ved sametingsvalget i 2025. Det viser at det fortsatt er en sterk og tydelig representasjon fra nord, og at Sør-Norge ikke «overtar» Sametinget, slik det kan høres ut som i Borchs innlegg.

Vi vet heller ikke hvor mange som vil være innmeldt i manntallet ved valget i 2025, fristen for å melde seg inn er 30. juni. Derfor vil jeg avslutte med en oppfordring: Har du samisk slekt (foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre) og føler deg som same, meld deg inn i manntallet og bruk stemmen din ved valget. Sametinget er vårt felles demokrati, og det blir sterkere jo flere som deltar.

Vi trenger et sameting som samler, ikke splitter. Et sameting som anerkjenner at samer bor i hele landet, og at alle har rett til representasjon og innflytelse. Derfor vil jeg som førstekandidat for Høyre i Sør-Norge jobbe for at alle samer enten de bor i Karasjok, Kautokeino eller Kristiansand skal ha en stemme og en plass rundt bordet.