Språket jeg aldri har lært

«Har du lært deg samisk nå?»

Spørsmålet kommer brått, men ikke uventet. Min gamle onkel Hans setter sine isblå, klare øyne rett i meg. Jeg kjenner at jeg blir klam i hendene. Jeg er flau når jeg svarer nei – igjen. Joda, jeg kan noen ord, men ikke nok til å føre en samtale.

Jeg er samisk. Og norsk. Men jeg bærer på et savn som alltid har vært med meg: Jeg kan ikke samisk. Språket til mine forfedre og min familie som jeg aldri har lært.

I sommer, på slektstreff i Tana, ble savnet ekstra tydelig. Det var sterkt å møte slektninger, høre latter og historier. Men midt i gleden oppsto et vemod, jeg forstår ikke språket som snakkes rundt bordet og rundt bålet. Jeg hører melodien, men ordene er ukjente.

Å ikke forstå sitt eget folk handler om mer enn språk. Det handler om en hel verden av kulturell innsikt, om fortellinger som ikke lar seg oversette, om fellesskap man står utenfor.

Vi er mange i min generasjon som bærer dette tomrommet. Fornorskningen frarøvet besteforeldrene våre språket. Skammen og systemet hindret dem i å føre det videre. Nå sitter vi igjen – og kjenner på det som kunne vært.

Konsekvensene er reelle. Jeg faller utenfor når samtalen blir samisk. Jeg forstår ikke alt min familie prøver å fortelle. Jeg kan ikke joike med. Og ikke minst, jeg kan ikke gi språket videre til mine barn.

Men jeg bærer det med meg som et savn, en lengsel – og et løfte. Jeg kjenner det i kroppen når jeg hører samisk, og i hjertet når jeg ser samiske barn leke på sitt språk.

Derfor kjemper jeg. For hver eneste samisktime i skolen. Jeg støtter dem som våger å bruke samisk offentlig, selv om uttalen er utrygg. For hvert barn som lærer språket, brytes fornorskningens grep.

Og jeg har bestemt meg: Det er ikke for sent. En dag skal jeg forstå ordene jeg alltid har kjent rytmen til. En dag skal jeg kunne si til mine barnebarn: Dette er vårt språk. Dette er oss.

For hvert barn som lærer språket, brytes fornorskningens grep. Hver samtale på samisk er motstand mot glemsel.

Men det krever mer enn symboler og taler. Det krever politisk vilje. Samisk språkopplæring må styrkes – i barnehager, på skoler, i høyere utdanning. Ressursene må følge ordene. For hvis vi virkelig mener at samisk språk skal leve, må vi handle. Jeg stiller til valg for Høyre. Vi går til valg på å gi muligheten til alle fornorskede samer å lære seg samisk.