Hva er så galt med matte?

Alle har behov for å kunne matematikk for å klare seg i hverdagen. Vi må tilrettelegge for god innlæring for alle, og det starter med kompetente lærere, mener Erlend Larsen.

Erlend Larsen er tidligere pilot, nå stortingsrepresentant for Vestfold og Telemark Høyre.

Hva er dans uten takt? Hva er musikk uten rytme? Hvordan er det å strikke uten å kunne telle? Er det greit at sykepleiere ikke gir riktig antall medisiner? Hva om en tømrer bommer på takvinkler og løfteevnen i bærebjelker? Hva om en flyger ikke forstår seg på formelen for løft? Hva er så galt med den utskjelte matematikken?

Det virker som vi nordmenn frykter dette realfaget, selv om vi omgås matematikk fra morgen til kveld. Velferdsstaten vår er avhengig av oljesektoren og alle dets ingeniører som kan sin matte.

Det hviler en matteallergi over landet. Det er noe med disse tallene og deres sammenheng og bruk som skremmer oss. Endelig har vi fått en regjering som har fjernet firerkravet i lærerutdanningen.

Da jeg var pilot hadde jeg en flyvertinne fra Latvia. Hun brukte fritiden på å lære nordmenn matematikk. Østeuropeerne kan sin matte. Min flyvertinne forstod ikke hvorfor vi nordmenn manglet grunnleggende ferdigheter.

«Hvem er olje- og energiminister?» spurte min fysikklærer på gymnaset. «Vidkunn Hveding» svarte jeg. «Lytt til Hveding», sa Solli, «for han vet hva han snakker om. Han sier ikke tusener og millioner med kilowatt, men gigawatt og terrawatt».

Vi blir hva vi spiser, heter det. Vår kunnskap blir vurdert ut fra hva vi sier. Apropos hva vi spiser: Tenk deg en kokk som ikke kan sin matte. Jeg kom til å tenke på Pepperkakebakesangen. 

Med de nye kravene ville om lag 330 flere av de som hadde en lærerutdanning som sitt førstevalg i år, vært kvalifisert for en studieplass, skriver regjeringen.

Det er fint. Dersom vi senker kravene ytterligere blir enda flere kvalifisert til studiene. Det betyr ikke at enda flere blir kvalifiserte til å utdanne den oppvoksende generasjonen.

Det var regjeringen Solberg som innførte de omstridte kravene i 2016. Erfaringene med firerkravet er blant annet at syv prosent flere lærerstudenter fullfører utdannelsen på normert tid. Det gir flere ferdigutdannede lærere.

Regjeringen Solberg innførte også firerkrav i matte for sykepleierutdanning, men fra det hold har jeg ikke registrert noen protester.

Det er et stort ansvar å være lærer. Blant dagens elever finner vi fremtidens leger, butikkansatte, sjåfører og politikere. Skolen skal ikke bare forberede elevene på arbeidslivet, lærerne har også en stor oppgave med å utdanne hele mennesket. Dette livet består av langt mer enn bare matte. De nevnte yrkesgruppene må også kunne sin matte.

Matteallergi har sin pris. Den som ikke tar et overslag over hvor mye en skal betale, blir lurt fra tid til annen. 

Firer-kravet gjaldt forøvrig kun for den enkleste praktiske P-matematikken på videregående skole. Dersom en elev velger 1P på Vg1 og S1 på Vg2 holder det med karakteren 2 i gjennomsnitt for å komme inn på lærerstudiet.

Hva er egentlig så galt med matte? Er det ikke snart på tide å ta et oppgjør med denne matteallergien?