Derfor trenger Sarpsborg en pause i bosettingen

Sarpsborg behandler nå både flyktningeutredningen og anmodningen om bosetting. Høyre mener kunnskapsgrunnlaget peker i én retning: kommunen trenger tid og kapasitet til å lykkes bedre med integreringen av dem som allerede bor her.

Derfor trenger Sarpsborg en pause i bosettingen

Sarpsborg skal behandle to viktige saker: flyktningeutredningen og anmodningen om bosetting. For Høyre henger disse tett sammen. Gode beslutninger må bygge på kunnskap om situasjonen vi faktisk står i.

Et kunnskapsgrunnlag vi må styre etter

Flyktningeutredningen gir et tydelig bilde av virkeligheten i Sarpsborg. Den viser hvor belastningen ligger, hvilke mekanismer som driver utviklingen, og hvor handlingsrommet finnes.

Sarpsborg har en høy andel flyktninger, særlig som følge av sekundærtilflytting. Dette gir store utslag både økonomisk og i tjenestene. Utredningen viser betydelige kostnader innen NAV, barnevern, oppvekst og helse, samtidig som det er et tydelig gap mellom kommunens utgifter og statlig kompensasjon.

Kommunen må sikre robuste tjenester for både dagens og framtidige innbyggere.

Integrering som forutsetning for et sterkt samfunn

Et samfunn med mange utenfor arbeid og utdanning får større sosiale og økonomiske utfordringer. Høy deltakelse i arbeid og aktivitet styrker både den enkelte og fellesskapet.

Målet er todelt: å redusere strukturelle drivere som gir uforholdsmessig belastning, og å forsterke innsatsen der tiltak gir resultater.

Utredningen viser et reelt lokalt handlingsrom. Kommunen kan bruke virkemidler mer målrettet i primærbosetting, arbeide mer aktivt for å redusere uønsket sekundærtilflytting i samarbeid med statlige myndigheter og andre kommuner, og justere virkemidler innen bolig, sosialhjelp og organisering slik at de i større grad støtter arbeid, stabilitet og inkludering.

Arbeid som nøkkel til vellykket integrering

Sysselsetting er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes med integrering. Selv moderate forbedringer i arbeidsdeltakelse gir store utslag – både i reduserte utgifter og økt mestring for den enkelte.

Tett kobling mellom språk, kvalifisering og arbeid er avgjørende. Slike tiltak er investeringer i både mennesker og lokalsamfunn. En helhetlig strategi gir bedre styring, tydeligere prioriteringer og større treffsikkerhet enn enkelttiltak vurdert hver for seg. Høyre har blant annet tatt initiativ til Nettverk for bærekraftig rekruttering, samt gitt midler til NAV for å styrke denne satsingen.

Derfor støtter vi en pause i bosettingen

Sarpsborg opplever i dag høyt press på tjenestene, særlig innen oppvekst, helse og velferd. Samtidig bor det mange flyktninger i kommunen som trenger tett og målrettet oppfølging for å lykkes med kvalifisering og overgang til arbeid.

Kommunen må ha kapasitet til å følge opp dette arbeidet godt.

Forslaget om pause i bosettingen, kombinert med begrensede og faglig begrunnede unntak, framstår som en ansvarlig og nyansert tilnærming. Integrering er et langsiktig arbeid som krever tid, kompetanse og tilstedeværelse.

Omsorg i praksis

For Høyre er målet et godt samfunn for alle som bor i Sarpsborg – både for dem som har bodd her lenge og for dem som har kommet hit på flukt og skal bygge seg et nytt liv.

Integrering måles i deltakelse i arbeid, utdanning og lokalsamfunn. God integrering forutsetter kapasitet, kvalitet og langsiktig innsats.

Ved å prioritere integrering fremfor høyest mulig bosetting styrkes både tjenestetilbudet og tilliten i lokalsamfunnet. Slik kan Sarpsborg videreutvikles som et inkluderende og velfungerende samfunn.

For å sikre god integrering, robuste tjenester og høyere deltakelse i arbeid, trenger Sarpsborg nå en pause i bosettingen.