Egenberedskap i en urolig tid
«Bedre føre var enn etter snar» er et gammelt norsk ordtak som betyr at det er lurt å være forsiktig og forberedt på mulige problemer på forhånd, slik at man slipper å rydde opp i vanskeligheter eller reparere skader i ettertid, skriver Tomas Mathiesen i dette innlegget.
Av: Tomas Mathiesen, Høyre
Hvert år dukker det opp nye ord som blir en del av dagligtalen. Språkrådet kårer sågar ett av dem til å bli «årets ord». I 2024 landet komiteen på at beredskapsvenn var det viktigste ordet for det året. Ordet speiler det årets hendelser både lokalt og internasjonalt siden det var mye som bidro til usikkerhet i verden. Behovet for å skaffe seg en beredskapsvenn er like aktuelt i dag som i 2024. Det store spørsmålet blir om den enkelte har tatt motet til seg og skaffet seg en som man kan samarbeide med i kriser og krig? Har du skaffet deg en beredskapsvenn?
En beredskapsvenn er en person man har en avtale med om å hjelpe hverandre i en krisesituasjon. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer alle til å ha en beredskapsvenn, fordi vi står sterkere sammen enn alene. En beredskapsvenn kan være en nabo, venn eller et familiemedlem som du kan stole på i en nødsituasjon.
Hvis vannet eller strømmen forsvinner, mobilnettet går ned eller matforsyningen blir begrenset, kan du og din beredskapsvenn støtte hverandre. Videre anbefaler myndighetene at alle husholdninger har et beredskapslager hjemme for å klare seg i minst sju dager. Med en beredskapsvenn kan man fordele ressurser og hjelpe hverandre med oppgaver som matlaging, vannhenting og omsorg for barn og eldre.
En god beredskapsvenn bør bo i nærheten slik at det blir lett å hjelpe hverandre. Videre er det nyttig om man har komplementære ferdigheter – hvis en har medisinsk kunnskap og den andre har praktiske ferdigheter, så kan man utfylle hverandre.
Noen vil kanskje hevde at myndighetene og andre overdriver en smule når de oppfordrer befolkningen til å forberede seg selv blant annet ved å ha en egenberedskap. Andre igjen vil kanskje tenke at dette ordner jeg dersom jeg ser at det «drar seg til». Da er det greit å minne om de tendensene til hamstring som oppsto under utbruddet av pandemien. Dersom mange nok eksempelvis tenker at de skal kjøpe seg en vannkanne på Biltema samme dag, så er jeg redd de går tomt ganske så fort. Det er mer hensiktsmessig at innbyggerne kjøper inn dette over en lengre tidshorisont.
I en artikkel i VG (04.07.25) kan man lese at helseminister Jan Christian Vestre ber norske sykehus forberede seg på krig. Han sier at vi ikke kan være naive. Vi må lære, og vi må forberede oss på utenkelige scenarioer. Det er rimelig å anta at dette ikke er tatt ut av løse luften.
Med dette som bakteppe oppfordrer jeg alle til å bruke sommerferien til å skaffe seg en beredskapsvenn, og ellers planlegge for det som i dag kan virke til å være et utenkelig scenario.
