FNs konvensjon om rettigheter for de med nedsatt funksjonsevne
Sist bystyre hadde jeg et innlegg om FNs konvensjon om rettigheter for de med nedsatt funksjonsevne, CRPD. CRPD står for «Convention on the Rights of Persons with Disabilities». CRPD ble vedtatt i 2006 og trådte i kraft i 2008.
Dette er 16 år siden, men likevel er dette fortsatt høyaktuelt i 2024. Etter min mening er det overraskende at dette er et tema i dag, og ikke for flere hundre år siden.
Men det sier noe om viktigheten av å bli bevisst på rettigheter og utfordringer for folk med funksjonsnedsettelse. Og man blir realitetsorientert over at folk med funksjonsnedsettelse dessverre fortsatt diskrimineres i 2024.
Konvensjonen skal sikre likestilt respekt for sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Alle mennesker har en grunnleggende rett til å bestemme selv i eget liv. Alle kommuner skal sørge for at CRPD blir ivaretatt.
En av seks i befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Dette omfatter både fysisk-, psykisk-, kognitiv funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom
Aktiv oppfølging av CRPD vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt og bidrar til å redusere sosiale ulikheter og utenforskap. Manglende kunnskap og bevisstgjøring om CRPD kan føre til diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.
Prinsippene i konvensjonen om CRPD omfatter blant annet respekten for menneskers iboende verdighet og retten til selvbestemmelse. Den innebærer også en forpliktelse til ikke-diskriminering, samt å sikre full og effektiv deltakelse i samfunnet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Videre legger konvensjonen vekt på respekt for forskjeller og mangfold, samtidig som den krever like muligheter og tilgjengelighet. Likestilling står sentralt, og det er viktig å respektere utviklingsmulighetene til barn med nedsatt funksjonsevne, inkludert deres rett til å bevare sin egen identitet.
Sarpsborg kommune er forpliktet i å undervise ansatte om CRPD og dets utfordringer. Vi må alle gå aktivt inn for å fjerne barrierer som har gjort at folk med funksjonsnedsettelse ikke klarer å delta i samfunnet.
Vi må fjerne de fysiske barrierene som for eksempel trapper, manglende heis, ha tilgjengelig ramper med mer. Vi må også bli bevisst de usynlige barrierene som at noen trenger bedre lyd eller lys og tilpasning i klasserom. De holdningsmessige barrierene er kanskje de mest aktuelle. Samfunnet må bli mer bevisst på hvordan man kan legge til rette slik at alle kan delta i arbeidslivet og i det sosiale liv slik at livsutfoldelse kan bli likestilt med de som er funksjonsfriske. Arbeidsgivere oppfordres til å bli gode på tilrettelegging. Å være i arbeid bidrar til sosial inkludering, bedret psykisk helse og mestringsfølelse.
Levekår til folk med nedsatt funksjonsevne skal ha likeverdige rettigheter og muligheter. Det bør ikke være forskjell på funksjonsfriske og de med funksjonsnedsettelse uansett om det gjelder økonomiske levekår, arbeidsforhold, bolig og nærmiljø, utdanning, helse og hjelpebehov, sosial kontakt, familie, venner og nettverk, deltakelse i kultur og fritidsaktiviteter, muligheter for transport, medlemskap i politikk og organisasjoner, trygghet – herunder utsatthet for vold og kriminalitet.
Jeg vet at de med nedsatt funksjonsevne har det vanskelig, men ble likevel både overrasket og trist over lesning om at det er tre ganger større risiko for at barn med funksjonsnedsettelse opplever vold og seksuelle overgrep enn andre barn. Barn og ungdom med nedsatt hørsel, nedsatt syn og bevegelseshemming opplever langt større grad av vold enn andre barn og ungdom. Dette gjelder alle typer vold. Det er ulike grunner til at barn med nedsatt funksjonsevne kan være enda mer utsatt enn andre barn. Dette kan være på grunn av funksjonsnedsettelsen i seg selv, som kan gjøre at barnet har vanskeligheter for å komme seg bort fra en situasjon, rope om hjelp eller formidle hva som har skjedd. Barn med enkelte typer funksjonsnedsettelser kan også trenge mer hjelp enn andre barn i intime situasjoner som påkledning og stell, og dette er situasjoner som kan utnyttes av voksne. Det kan også handle om manglende kunnskap om og holdninger knyttet til barnets funksjonsnedsettelse, som gjør at barns forsøk på å fortelle tas ikke på alvor, og deres forklaring og uttalelser ikke tillegges stor nok vekt. Endringer i atferd som ellers ville ført til bekymring hos andre barn, kan tolkes som noe som har med funksjonsnedsettelsen å gjøre, og ikke som et tegn på vold eller overgrep. Det er derfor viktig at Sarpsborg kommune nå gir undervisning til alle sine ansatte om CRPD. Kunnskap om utfordringene til de med nedsatt funksjonsevne vil bidra til respekt, beskyttelse og riktig bistand samt bekjempelse mot fordommer.
Sarpsborg Høyre tar CRPD på alvor og har gått i samarbeid med stiftelsen “Helt med”. Det skal i løpet av 2024 lyses ut fire stillinger for personer med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelse eller lærevansker som mottar uføretrygd. Den første ble ansatt i august og vi ser fram til fortsettelsen.
Elin Nakstad, Sarpsborg Høyre
