Høy valgdeltakelse sikrer vårt demokratiske styresett

Demokratiet som styringsform er under press i store deler av verden. I en ellers fredelig del av verden kan man lett ta vårt styresett i Norge for gitt. Vi må styrke innsatsen for å verne om demokratiet. Uttrykket «den som sovner i et demokrati, våkner opp i et diktatur» bør være en rettesnor for vår felles innsats, mener Tomas Mathiesen.

I vårt land tar vi stemmeretten for gitt. Derfor kan det være nyttig å bli minnet på at i enkelte andre land blir man satt i fengsel dersom man er uenig med makthaverne. Vi lever heldigvis i et land hvor folkevalgte – uansett parti – kan diskutere politikk sammen med hverandre over en kaffekopp eller i en lunsjpause.

Det som skjer i enkelte land i Europa og ellers i verden angår oss alle. Flere vestlige land beveger seg i autoritær retning, og i mange andre land er demokratiet under press. I en slik sammenheng må vi ta inn over oss at lav valgdeltakelse er et faretegn, og på sikt kan dette bli et demokratisk problem i Norge.

Status for valgdeltakelse i Norge.

I disse dager er det kun 9 måneder igjen til valget i 2023. Den 11. september har vi selv muligheten til å velge hvem som skal styre norske kommuner og fylkeskommuner i neste valgperiode. I forkant av valget er det svært viktig at alle folkevalgte jobber for å sikre høy valgdeltakelse.

Hvordan ligger valgdeltakelsen an i Norge sammenlignet med andre land? Det korte svaret er at på verdensbasis ligger vi høyt, men sammenlignet med andre land i Norden kommer vi på jumboplass. Både svensker og dansker slår oss med god margin. Hjemmesitterne «vant» valget i 2019.

Torsdag 15.12.22 skal kommunestyret ta stilling til forslaget om å redusere antall valgkretser med 3 stykker i vår kommune. Endringen vil bety en noe lengre kjørevei for i de som bor valgkretsene dette gjelder, men økningen er svært moderat. Motivet for å redusere antall valgkretser er for å få frigjort midler slik at man kan legge til rette for at flere kan forhåndsstemme. Ved stortingsvalget i 2021 var det en stor andel av velgerne i byen vår som forhåndsstemte. Sannsynligheten for at denne trenden vil fortsette er stor. Derfor støtter Sarpsborg Høyre forslaget om å redusere antall valgkretser. Med endringen vil man sannsynligvis oppnå målet om at flest mulig utfører sin borgerplikt.

Demokrati under press.

Det er viktig at vi alle jobber for at en stor andel av befolkningen tar del i valget i 2023. Det bør stå høyt på dagsorden i samtlige kommuner både her i fylket og i landet for øvrig.

Etter Berlinmurens fall i 1989 blomstret en rekke demokratier og framtiden så lys ut. Nå er det beklageligvis mange som er i full revers. Valgdeltakelsen i Europa går ned, og store endringer skjer i raskt tempo. Befolkningen mister tilliten til politikere og styringsmakter. Videre bidrar sosiale medier til at det blir vanskelig å skille mellom fake news og fakta. Slike trender dominerer nasjonalt og internasjonalt, og de vokser i styrke. Kort oppsummert lever vi i en verden hvor konfliktnivået øker.

Også i Norge finnes det faresignaler når det gjelder demokratisk tilbakegang. Den politiske deltakelsen blir lavere, polarisering tiltar og noe mistillit til myndigheter sprer seg i ulike deler av befolkningen.

Hvilke utfordringer står vi overfor? Beklageligvis er det en del innbyggere som ikke føler seg representert av og blant folkevalgte. Derfor blir den viktigste utfordringen å involvere de underrepresenterte gruppene fram mot neste års lokalvalg. En del av de som ikke finner veien til stemmelokalet er unge stemmegivere, innbyggere med innvandrerbakgrunn eller mennesker med lav utdanning og inntekt.

En slik tendens gjør vårt samfunn sårbart når ikke alle stemmer blir hørt ved valg. Resultatet blir at mange ikke føler eierskap til demokratiske prosesser, og at avstanden mellom befolkningen og de folkevalgte øker. Hvis vi ikke lykkes med å øke oppslutningen om valgene våre og demokratiet, er jeg redd for at denne utviklingen vil fortsette.

Det er viktig at vi jobber for å øke sannsynligheten for at flere stemmer ved valget høsten 2023. Dette kan gjøres ved at den enkelte av oss framsnakker valgets betydning i ulike sammenhenger. Andre aktuelle tiltak kan være å gjennomføre en demokratiuke i skolene før valget. Videre bør man satse på demokratisk deltakelse i integreringsarbeidet.

Målet må være at så mange som mulig opplever det som en borgerplikt å stemme.

Vi lever heldigvis i et land med økonomisk trygghet, selv om mange opplever at det er krevende tider nå. Tilliten til de folkevalgte er stort sett høy, vi har pressefrihet og ytringsfrihet og relativt lite fremmedfrykt. 

Jeg mener likevel at vi må gjøre mer for å inkludere hele befolkningen når vi skal gå til valgurnene. Selv om det fortsatt er noen måneder til valget, bør dette arbeidet starte nå.

Demokratiet trenger det