Høyres syn på fastlegeordningen og krisen vi opplever i Sarpsborg
Arbeiderpartiet kan gjenta det fra talerstolen, i sosiale medier og i lokalavisa så mye de vil, men fastlegekrisen er dessverre ikke over. En krise som startet på grunn av dårlig dialog og samarbeidsklima, avsluttes ikke med den maktarrogansen vi i saken har vært vitne til fra AP og administrasjonen med KS i ryggen.
Den oppståtte fastlegekrisen med 15 oppsigelser kombinert med Sarpsborg kommune sitt arbeide med fastlegestrategien undertrekter etter min mening at ordningen vakler på et meget tynt grunnlag. Kommunen med KS i ryggen havner i konflikt med fastlegene, hvor fastlegene fremstår som David og kommunen med KS i ryggen som Goliat.
Staten med regjeringen sitter med ansvaret, og skal vi lytte til alle partene i ordningen blir løsningene for dårlige og for sent. Det er på høy tid å tenke helt nytt om ordningen, hvor valgfrihet for pasienten, penger som følger pasienten og nye organisasjonsformer er nødvendig. En løsning som i dag hvor man opererer i grenseland mellom arbeidsforhold og næringsvirksomhet fungerer åpenbart ikke for noen av partene. Ikke for starten, ikke for kommunen, ikke for fastlegene, og dessverre er det pasientene som blir skadelidende.
En strategi skal skape en felles enighet om veien fremover, godt forankret med alle parter. Vi kan si at en god avtale er en avtale som ingen av partene er helt fornøyd med. Det samme kan vi ikke si om en strategi, det skal være grunnlaget for en felles forståelse av hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi kommer dit. Det er med det ikke en god strategi som nå legges frem. Jeg har den siste tiden blitt kontaktet av også fysioterapeuter som bekrefter og understreker at det er på sin plass med en ny strategisk retning av hvordan vi samarbeider og forvalter helsetjenester hvor private er utøvende part.
Kommunen med KS i ryggen stiller spørsmål til lovligheten i fastlegenes oppsigelse. Uten at saken har vært prøvd for noen domstol felles det nærmest dom over fastlegene som lovbrytere. Uttalelsen understreker styrkeforholdet mellom kommunen på den ene siden med mektige KS i ryggen, mot fastlegene på den andre siden med en Legeforening som er stille som østers. I en tid hvor kommune, KS, Legeforeningen og fastlegene burde samarbeide om sin felles sak opplever jeg steile fronter og et maktutøvelse som tjener ingen. Som kommune mener jeg vi ikke er tjent med en slik kommunikasjon eller opptreden. Fastlegene har selv uttalt at de nå trekker sine oppsigelser av frykt for å bli saksøkt, og at tillitten til kommunen ikke er noe bedre enn hva den var når krisen startet.
For oss folkevalgte i bystyret er det etter min mening et argument og aspekt som til syvende og sist må bli det avgjørende. Det er ikke godt nok at 15.000 sarpinger står uten fastlege til høsten. Jeg mener vi feiler som tilbyder av kommunale tjenester om det blir tilfelle.
Vi vil fremme å opprettholde innstillingen fra utvalget og formannskapet. Vi mener det fortsatt er behov for at administrasjonen kommer tilbake med eventuelle justeringer, og vil understreke behovet for å bedre samarbeidsklimaet betraktelig gjennom involvering av Legeforeningen og Samarbeidsutvalget. En varig slutt på fastlegekrisen i Sarpsborg kan kun oppnås med bedre dialog.
