Hva er valgfrihet – og hvem er disse såkalte privilegerte?

Høyre går til valg på at vi ønsker valgfrihet for brukerne. Blant annet ved at private aktører også får levere tjenester.

I den forbindelse møtes jeg ofte med argumentet om at dette er Høyre-politikk som kun vil være til fordel for «de privilegerte». Uten at påstanden dokumenteres på noen som helst måte. Jeg har derfor lurt mye på hva det egentlig betyr å være privilegert, og hvem er nå disse privilegerte.

– Er det de som har barn i private barnehager? Barnehager som ofte scorer langt høyere enn de kommunale når foreldrene skal fortelle hvor fornøyde de er med barnehagen.

– Er det de som går på private skoler som for eksempel Tomb videregående skole i Råde. I så fall betyr jo det at mange av kommunens bønder må regnes inn i denne gruppen. De har både gått på Tomb selv og sendt sine barn dit.

– Er det alle de tusener ansatte i offentlig og privat sektor som har studert på Handelshøyskolen BI? Studenter som ønsket å studere på et lærested som var anerkjent og høyt rangert både nasjonalt og internasjonalt.

– Er det de som benyttet seg av fritt sykehusvalg slik at de kunne få raskere behandling og komme seg raskere tilbake i jobb. En ordning som nåværende regjering dessverre har avviklet med det resultat at helsekøene vokser og utgiftene til sykefravær øker.

– Er det de som har valgt privat omsorgsbolig? En ordning flere kommuner har valgt for å kunne møte behovet for omsorgsboliger når kommunen ikke er i stand til å bygge ut dette selv.

Ifølge ordboka så er en privilegert en person som har tilgang til ett eller flere goder som ikke er en selvfølge og som ikke alle har tilgang til. Listen ovenfor viser at de fleste oss både har tilgang til og benytter oss av tjenester fra private aktører, men andre ord er det ikke noe privilegium, men tvert imot et gode alle har tilgang til og nytte av. Og som svært mange benytter seg av.

Det som også er tydelig når man leser listen ovenfor er at private tilbydere og valgfriheten det gir oss er med på å løse mange av de samfunnsoppgavene vi står ovenfor. Utdanning, omsorgstjenester, barnehage og helse. De supplerer og utfyller det offentlige tjenestetilbudet på en god måte og er på ingen måte noen trussel.

Min konklusjon er derfor at valgfrihet er et gode for oss alle. Valgfriheten sikres ved at flere aktører får lov til å levere sine tjenester.