Hva skal vi ha til middag?

Da jeg var liten, og tenkte på hvor fint det ville være å bli voksen, ante jeg ikke at noe av det jeg ville bruke mest tid på, var å finne ut hva vi skulle ha til middag.

Den til tider uoverkommelige oppgaven å daglig finne en rett som møter alles ønsker, og som i tillegg gir de kroppene jeg brødfør næring nok til å være aktive, har mang en gang vist seg å kreve ganske så mye ressurser. For det er ikke uten grunn at «hva skal vi ha til middag» er blant de mest søkte ordene på Google hvert år.

Men det kommer kanskje en tid, hvor jeg ikke lenger lager min egen middag, og jeg er i behov av å få bistand til å få mitt daglige brød – og potet. Da vil jeg bli avhengig av at det finnes et tilbud som sikrer meg dette.

Grete Moræus Stray hadde et leserinnlegg for en tid tilbake hvor hun beskrev det å miste bestemmelsesretten over middagen mannen Kristen Fredrik Stray får servert. Kristen Fredrik var da beboer på Valaskjold sykehjem, og nå har riktignok Kristen Fredrik flyttet hjem igjen og Grete har atter fått tilbake muligheten til å dele måltider med ham, men ikke alle har denne muligheten.

Det å spise middag er ikke bare næring, det er i tillegg en stor del av vår identitet. Min farmor spiste aldri pasta, min mormor spiste aldri hvitløk – men tiden endrer seg og kun to generasjoner senere er både pasta og hvitløk standard i veldig mange norske hjem. Middag ble for dem spist som et varmt måltid knyttet til tidspunktet middag, men det har nå byttet tid med det enkle brødmåltidet de kalte eftas.

Før sommeren var jeg med de ansatte på Haugvoll på en kveldsvakt og fikk der snakke med noen pårørende som i all hovedsak var fornøyde med pleien og omsorgen, men som uttrykte en skuffelse over hva de mener er manglende tilpasninger av maten de får servert. De ønsket en større medbestemmelse, og det er ikke til å stikke under stol at dagens løsning ikke er basert på hva den som skal spise måltidet ønsker seg.

Kommunens kjøkken leverer næringsrik mat og det er gjort kartlegginger av hva folk ønsker seg til middag, samt at det stadig gjøres vurderinger av menyene. I tillegg leverer de ikke kun ut mat til sykehjem, men også til hjemmeboende som ikke lenger har mulighet til å lage middagsmaten selv. Men slik det er nå blir denne levert ut daglig, med liten mulighet for ønskekost.

Det jobbes nå med en ny kjøkkenløsning som åpner for mer valgfrihet og for Høyre vil den enkeltes medbestemmelsesrett alltid være en prioritet. For tenk om det kunne vært en løsning hvor du selv bestemte hva du ønsket å spise og når i uken du ønsket å spise det? Hvor du ville kunne huke av en liste over ønskede måltider, og fått det levert på døren? Der skal ambisjonen ligge.

Det krever at vi vurderer de mulighetene som finnes i markedet, og tilknytter oss de som er i stand til å levere de tjenester som gir næringsrik kost, samtidig som det skaper rom for la måltidet fortsette å være en del av din identitet.