Karakterkrav til lærerstudenter
Mens elever og skoleansatte nyter sin velfortjente ferie, har det skjedd en stille revolusjon ved 12 lærerhøgskoler rundt i landet. I et forsøk på å takle de tomme studieplassene, har Høgskolen i Østfold og elleve andre utdanningsinstitusjoner fått innvilget søknad om å lempe på karakterkravene.
Utdanningsminister Oddmund Hoel mener dette tiltaket er nødvendig for å sikre nok lærere i framtiden. Med lave søkertall til lærerutdanningen, er det prisverdig at ministeren ser på mulige tiltak for snu denne trenden, men lavere krav til studentene er ikke veien å gå.
Jeg mener det er viktig å opprettholde høye krav for å sikre kvaliteten på lærerne, fordi det i ytterste konsekvens kan bli kommende elevers utdanning som vil lide dersom lærerne ikke er godt nok kvalifisert. Videre er det flere forhold som spiller inn når jeg mener at man ikke bør lempe på karakterkravene. Det er rimelig å anta at mange lærerstudenter skal ha matematikk i sin fagkrets. Elever som har hatt faglige utfordringer på videregående, vil måtte streve i betydelig grad på høgskolen som følge av dette. Matematikk på lærerhøgskolen konsentrerer seg om mer enn å lære bort de fire regneartene for å si det forsiktig. En lærer skal også evne å følge opp og veilede såkalt evnerike elever.
For å kunne ivareta denne oppgaven, trenger vi lærere med høy kompetanse i faget. Sist, men ikke minst vil jeg framheve skolen som en viktig kunnskapsbedrift. Alle som har et forhold til skolesamfunnet – være seg foreldre, elever eller andre samarbeidspartnere skal føle seg trygge på at lærere besitter en høy kompetanse. Noe annet vil være en fallitterklæring. Det store spørsmålet blir hvilke andre alternativer har vår utdanningsminister når man skal fylle opp studieplassene? Han kan begynne jo med å spørre seg hvorfor elever med høyt snitt fra videregående skole ikke ønsker å starte på en lærerutdanning? Kan det ha noe med anseelsen i samfunnet å gjøre? Bildet er nok mer fasettert og nyansert enn som så, men et moment som ofte trekkes inn i den sammenheng er hvilken lønn du kan forvente å få etter endt utdanning.
Til vanlig er det oftest slik at lønn avspeiles i forhold til krav til utdanning, arbeidets kompleksitet og ikke minst ansvar som ligger til rollen. Få eller ingen vil bestride at læreryrket er komplekst og krevende slik det er i dag. Og i det ligger mitt hovedpoeng – studier som munner ut arbeid med gode lønns- og arbeidsvilkår vil tiltrekke seg de klareste hodene. Derfor må vi legge opp til at lærerstudiet er krevende. Slik er det i de fleste landene vi liker å sammenligne oss med. Finland er vel det mest kjente eksempelet i så måte. Dette vil skape en aksept for høy lønn og ikke minst vil man sikre en stor anseelse i samfunnet.
Det skal være vanskelig å komme inn på lærerhøgskolen. I en slik sammenheng blir derfor helt feil å senke de faglige kravene til lærerstudentene.
