Når vi jobber sammen, vokser vi sammen

Formannskapet i Sarpsborg ga i forrige uke sin tilslutning til å igangsette en prosess for å styrke det regionale næringssamarbeidet i regionen vår. Det håper jeg senere vil vise seg å være starten på en varig endring og realisering av vårt store uforløste potensial.


Søndre Østfold kan tilby både plass, arbeidskraft og livskvalitet. Et unikt utgangspunkt i en tid der kampen om kompetanse blir stadig tøffere, skriver ordfører Magnus Arnesen.

Søndre Østfold består av kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Hvaler og Aremark, og er med sine 183.000 innbyggere allerede et av Norges mest attraktive steder å bo. Norges sjette største region kan tilby vakker kystnatur, rike kulturtradisjoner, nærhet til Oslo og korte avstander mellom byer og tettsteder gjør regionen til et naturlig tyngdepunkt på Østlandet. Men vår aller største mulighet mener jeg ligger i noe mer enn bostedsattraktivitet; evnen til å samarbeide på tvers av kommunegrenser og mobilisere de ressursene vi allerede har.

Vi har alt som skal til for å være en vekstregion, og jeg mener at nå er tiden inne for å realisere det. Tall fra Telemarksforskning viser at sysselsettingsandelen i regionen ligger på 62 %, 6,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Arbeidsplassveksten siden år 2000 er 17 %, mot 31-53 % i de andre storregionene. Felles for de regionene vi måler oss mot er at de har lykkes med samarbeid.

Ofte blir det påpekt at sysselsettingsandelen i Søndre Østfold er lavere enn landsgjennomsnittet. I stedet for å se dette som et problem, kan vi se det som en ressurs. Regionens lavere sysselsetting betyr at vi har en arbeidskraftreserve; mennesker som med riktig innsats, kvalifisering og tilrettelegging kan bidra i arbeidslivet. Når vi vet at mange bedrifter i Norge sliter med å få tak i folk, er dette faktisk en konkurransefordel. Søndre Østfold kan tilby både plass, arbeidskraft og livskvalitet. Et unikt utgangspunkt i en tid der kampen om kompetanse blir stadig tøffere.

Kommunene i Søndre Østfold har hver for seg gjort mye godt arbeid for næringslivet. Samtidig er det åpenbart at vi kan oppnå mer når vi trekker i samme retning. I dag finnes minimum 14 ulike kommunale planer som påvirker næringsutviklingen og sysselsetting. Summen kan bli utydelig for de som skal navigere i den.

De siste to årene har jeg hatt gleden av å lede Søndre Østfold IPR. I flere tilfeller har jeg opplevd hvor sterkt vi står når vi drar sammen. Lokalt må vi ha en sunn skepsis mot å gi slipp på noe av egen innflytelse, men vi må også erkjenne at vi gjennom samarbeid kan vinne muligheter; større synlighet i kampen om bedriftsetableringer, større attraktivitet for investorer og sterkere påvirkning på rammevilkår for næringslivet.

La oss forestille oss hvordan regionen kan se ut om ti år dersom vi lykkes:

  • Bedrifter velger å etablere seg her fordi de finner både kompetanse og et samarbeidende offentlig apparat som spiller dem gode.
  • Ungdom ser Søndre Østfold som et sted med spennende karrieremuligheter.
  • Kommunene opplever vekst i inntektsgrunnlaget, som gir mer handlingsrom til velferd og infrastruktur.
  • Samfunnslivet blomstrer fordi flere er i arbeid, flere har framtidstro og flere ser Søndre Østfold som sitt hjem.

Alt dette er innen rekkevidde. Men jeg mener bestemt det krever at vi tenker utover kommunegrensene.

Søndre Østfold har en rik historie, fra festningsbyen Halden til industribyen Sarpsborg og kystkommunen Hvaler. I fellesskapet har vi en bredde fra høyteknologi og forskning til reiseliv og grønn industri. Gjennom samarbeid kan vi bygge en regional identitet som løfter fram alle disse kvalitetene. Ikke som konkurrenter, men som deler av et større hele. En samlet Søndre Østfold kan bli en merkevare i seg selv. et navn som forbindes med vekst, livskvalitet og fremtidsrettet næringsutvikling.

Vi vet at regioner som lykkes gjør det gjennom samarbeid. Nå er det Søndre Østfolds tur til å gripe muligheten. Vi har arbeidskraftreserven, vi har plass, vi har kultur og vi har kompetanse. Nå kan vi samle kreftene og satse på fellesskapet. Det er på tide å gå fra fragmenter til fellesskap, og fra potensial til realisering.