Sarpsborg skal bli en ja-kommune – også for idretten

-«Sarpsborg ligger i bunnsjiktet på landsbasis når det gjelder idrettsanlegg pr innbygger,» mener Gudbrand Rødsrud (H), som ønsker en økt idrettssatsing.

I politiske festtaler hører vi stadig «Hurra for frivillig innsats i idrettslagene våre» – men gir vi dem egentlig gode nok kår i Sarpsborg kommune?

Sarpsborg har i underkant av 100 idrettslag med 16 861 medlemmer. Dette høres jo bra ut, men sammenlignet med landsgjennomsnittet og med snittet i Viken er andelen medlemmer i idretten pr innbygger i Sarpsborg helt på bunnen og den har vært synkende de siste 12 årene. Vi ligger også i bunnsjiktet på landsbasis når det gjelder idrettsanlegg pr innbygger ifølge Norsk Idrettsindeks fra Telemarks-forskning. Tilgjengelighet på idrettsanlegg og antall aktive i idretten henger jo til en viss grad sammen. Videre er det slik at i Sarpsborg er idrettsanleggene i stor grad bygd og eid av idrettslagene, ikke av kommunen. Dette er helt motsatt av hva det for det meste er ellers i Norge. Dette medfører at Sarpsborg kommunes utgifter til idrett og idrettsanlegg ligger i nedre del av lista over norske kommuner.

Når idrettslag finansierer og bygger idrettsanlegg vil de ofte måtte søke støtte fra spillemidlene. Disse utbetales i etterskudd når revisorgodkjent regnskap blir levert inn. Støtten er på 30 til 50 prosent av investeringen, avhengig av typen anlegg. Da har ofte idrettslagene en likviditetsutfordring fordi leverandører skal ha betaling med en gang, mens idrettslaget bare får pengestøtten i etterskudd. Det finnes flere løsninger som praktiseres i andre kommuner:

Forskuttering av spillemidler fra kommunen praktiseres i 27 av 51 kommuner i Viken. I Sarpsborg foreslås dette å innføres i noe begrenset omfang og i forslaget foreslås det å kreve renter som om dette er et lån. Det minste kommunen kan gjøre er å gi et rentefritt forskudd for å avhjelpe likviditeten når idretten tar på seg kommunale oppgaver.

Kommunen kan stille kommunal sikkerhet for lån. Idrettslag får ikke banklån uten sikkerhet. Viken Idrettsråd har undersøkt praksis i kommuner i Viken og viser til at 17 av 51 kommuner i Viken praktiserer bankgaranti for lån til anlegg for idrettslag. I Sarpsborg er forslaget å ikke innføre en slik ordning.

Støtte til barn fra lavinntekts-familier er for lav og potten er tom før året er slutt. Støtten til barn i lavinntekts-familier er på opp til kr 3.000 kroner pr barn pr år. I mange idretter dekker dette ikke hele treningsavgiften. Dette kan være avgjørende for om disse barna kan delta på idretten sin. Denne støtteordningen bør utvides.

Idrettsrådet og idrettsforeningene har i mange år fremmet sak overfor kommunen at de skal opprette et eget team for idrett på lik linje med kultur. Da vil idrett og kultur behandles likeverdig.

Mange kommuner leier ut halltiden til barn og ungdomsaktiviteter gratis. I en kommune med stor andel innvandrere og stor andel barn som vokser opp i fattigdom er faktisk kostnadene ved å drive idrett en barriere for deltakelse og integrering. Gratis halltid vil direkte bidra til lavere treningskostnader for de aktive. Dette vil medføre reduserte leieinntekter for en allerede svak kommuneøkonomi, men vil mest sannsynlig gi ett positivt bidrag om man tar en helhetlig vurdering.

Det er dårlig politisk håndverk når kommuneøkonomien over lang tid har blitt svekket slik at vi ikke har råd til å tilby idretten haller og anlegg i tilstrekkelig grad, og idretten i privat regi selv må bygge og drifte anleggene. Da er det minste vi kan gjøre å sørge for at de kommunale anleggene vi har i minst mulig grad står tomme. Noe forlengede åpningstider i noen haller er innført fra høsten 2023, og dette bør utvides og vi bør se på mer fornuftige måter å bruke anleggene på i samarbeid med idrettslagene. Jeg vet det er mange idrettsledere som har gode innspill som kan øke tilgangen. Dette vil koste svært lite så lenge leieinntektene også øker. Dersom vi leier ut hallene gratis, vil det medføre noe økte kostnader som for eksempel økt bemanning til vaktmestere, men dette er en mye mindre kostnad enn å bygge nye kommunale haller.

Et samarbeid mellom kommunen og idrettslagene vil kunne tilføre kommunen flere anlegg til en svært lav belastning for kommuneøkonomien. Da kan idrettslagene finansierer anlegg ved å søke om midler i diverse fond og stiftelser slik at kommunen slipper å finansiere anleggene. For nærmiljøanlegg (som står åpent tilgjengelig for alle og enhver) kan kommunen ta på seg helt eller delvis driftsansvar slik at det ikke belaster idrettslagenes økonomi, men selve investeringen vil ikke belaste kommuneøkonomien.

Frivilligheten trenger bedre betingelser i Sarpsborg, ikke bare skryt av at de gjør en god og viktig jobb. På kort sikt kan vi ikke dramatisk forbedre en kommuneøkonomi som har vært skakkjørt i lang tid og det er mange kommunale oppgaver som har et etterslep av manglende investeringer ved siden av idretten. Dette merker vi alle som f.eks. økte kommunale avgifter. Vi kan likevel gjøre en god del som forbedrer vilkårene for idrettslagene våre uten for store kostnader.

Høyre vil gå i bresjen for å bedre forutsetningene for å drive frivillig arbeid i idrettslagene og i samarbeid med idretten finne kostnadseffektive og kreative tiltak som kan gi et bedre tilbud til de aktive og kommunens innbyggere.

Sarpsborg skal bli en ja-kommune – også for idretten.

Av Gudbrand Rødsrud, Sarpsborg Høyre