Skal vi endre abortlovgivningen?

Abort er et tema som vekker sterke følelser og ulike meninger, og for mange er det en personlig sak. Høyre har valgt å gi sine representanter på Stortinget frihet til å stemme etter egen overbevisning. Sarpsborg Høyre har ikke tatt en samlet stilling i denne saken, men våre medlemmer deltar selvsagt aktivt i debatten. Som ventet finnes det ulike syn også internt i gruppen. Her kan du lese innleggene fra Christian Granli-Østmark og Elin Ileby Nakstad, som presenterer to forskjellige perspektiver på abortspørsmålet.

Ønsker vi et sorteringssamfunn?

Av: Christian Granli-Østmark

Stortinget skal tirsdag 3. desember behandle en ny abortlov – en viktig debatt som jeg mener har fått for lite oppmerksomhet.

Dette er en sak med mange fasetter, og det store spørsmålet er om grensen for selvbestemt abort skal endres fra 12 til 18 uker. I dag skjer de fleste aborter før uke 12, og etter dette må man søke gjennom en abortnemnd for å få innvilget abort. Spørsmålet er: Skal selvbestemt abort tillates fram til uke 18? Og ønsker vi som samfunn en utvikling som kan føre til et sorteringssamfunn?

Ved 18 uker kan man få vite om fosteret har sykdommer, funksjonsnedsettelser, genetiske tilstander, kjønn og mye mer. Dette er en vanskelig debatt, men nettopp fordi den er vanskelig, er det viktig å ta den. Et godt og mangfoldig samfunn krever at vi tør å snakke om de store spørsmålene. Abortloven er omfattende. Den store utfordringen nå handler om hvorvidt grensen for selvbestemt abort skal økes fra 12 til 18 uker

Denne debatten handler ikke bare om faren for et sorteringssamfunn, men også om kvinners rett til å bestemme over egen kropp – noe som heller ikke må undervurderes. Jeg er imidlertid tydelig på én ting: Vi skal ikke ha et sorteringssamfunn. For meg er det en berikelse at vi alle er forskjellige – noen mer enn andre – og dette mangfoldet gjør samfunnet vårt rikere.

Det finnes sykdommer som kanskje ikke er forenlige med liv, men hvem skal avgjøre det? Skal det være opp til mor, eller skal vi som samfunn sette rammer? Et eksempel er Downs syndrom, som i dag kan påvises under svangerskapet og gir grunnlag for abort. Jeg ble oppriktig forferdet da jeg så debatten på NRK tirsdag 26. november. En mor som hadde valgt å bære fram et barn med Downs syndrom, fortalte at hun flere ganger under svangerskapskontroller ble spurt av helsepersonell: «Er du sikker på at du vil beholde dette barnet?»

Dette viser at vi heller bør fokusere på å utarbeide bedre retningslinjer og veiledning for helsepersonell, framfor å endre loven. Tilbake til spørsmålet om vi skal øke grensen fra 12 til 18 uker: Abortnemndene sier som regel ja til de som søker om abort nær 18 uker. Derfor er det viktig å sette en tydelig grense – en strek for hvor langt vi som samfunn er villige til å gå. Med stadig mer forskning og nye metoder vil vi få stadig mer kunnskap om fosteret, noe som kan føre til at flere faktorer legges til grunn for beslutninger om abort. Da beveger vi oss gradvis inn i et sorteringssamfunn. Høyre gikk til valg i 2021 på å bevare dagens abortlov, noe jeg mener var riktig. Samtidig er dette en følelsesladet og krevende sak, og derfor har Høyre valgt å fristille sine stortingsrepresentanter i denne saken. Likevel vil jeg sterkt oppfordre Høyres og andre partiers representanter til å si nei til å endre abortloven og til å verne om mangfoldet i samfunnet vårt.

Abort skal være kvinnens valg!

Av: Elin Ileby Nakstad

Retten til selvbestemt abort til og med uke 12 ble vedtatt i 1978. Dette har sikret kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp og helse i flere tiår.

Nå har regjeringen foreslått å endre loven fra 12 til 18 uker. Da jeg hørte det først så tenkte jeg: “Hvorfor endre en velfungerende lov?”. Og mine umiddelbare tanker var at dette er jeg uenig i. Likevel kom det stadig en snikende tanke inni meg om at ingen kan uttale seg om hvorfor kvinner ønsker abort etter uke 12 bortsett fra dem som nettopp er i denne situasjonen. 

Danmark innførte i 2019 retten til selvbestemt abort i uke 18. Sverige innfører denne loven neste sommer. Island har abort inntil uke 22 og noen land har selvbestemt abort fram til uke 24.  Det er en internasjonal trend at aborttallene går ned. Når man ser på internasjonale tall og land som har høyere grense for selvbestemt abort enn det vi har i Norge er konklusjonen klar – det er ingen sammenheng mellom abortrate og øvre grense på abort. 

i Norge er det ca 600 kvinner hvert år som nå søker abort etter uke 12. Dette må i dag gjennom en nemnd med fem personer som skal avgjøre kvinnens videre skjebne. Over 90 % får umiddelbart medhold, mens noen må anke og får stort sett likevel medhold – etter enda noen dager. Man kan si at en nemnds funksjon er å sikre fosterets rettigheter. Nemnden har fagkompetanse innenfor etikk og medisin og de gjør en grundig vurdering basert på medisinske, sosiale og juridiske kriterier.

Likevel vet jeg som sykepleier og lege at ingen ønsker en abort. Ingen. Og mange sliter i ettertid med både dårlig samvittighet, tanker om hvordan livet kunne vært og om man likevel kunne mestret livet med utfordringene man så for seg. 

Når man tar abort før uke 12 er det enklere i dag ved at man kun tar tabletter som får kroppen til å avstøte fosteranlegget. Dersom man går gravid utover 12 uker så må man ha en operasjon, som både utgjør en risiko for kvinnen samt en større psykisk belastning.

Ved ønske om abort etter uke 12 så må man som nevnt ha vurdering i nemnd og dette forsinker prosessen og gir sannsynlig forverret psykisk stress for kvinnen som allerede ligger nede. Å skulle ha fremmede personer til å vurdere om du får lov til å ta abort kan oppleves stigmatiserende for kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon. Nemndas vurdering kan variere avhengig av medlemmene, noe som kan føre til ulik praksis. Ordningen oppfattes av de berørte som en innskrenkning av kvinners rett til å bestemme over egen kropp. 

Et svangerskap varer ca 40 uker. I dag klarer man å redde noen av barna som blir født for tidlig som er 23 uker og eldre. Rutine ultralyd i svangerskapskontrollen er i uke 12. Mange sykdommer og alvorlige misdannelser er ikke synlige på ultralyd som gjøres i uke 12 og i tillegg er resultater av fosterdiagnostikk ofte ikke tilgjengelig før denne tiden. Disse sykdommene kan være av så alvorlig art for fosteret og mor at det er fare for psykisk og fysisk helse. 

Noen har også en vanskelig livssituasjon med brudd i forhold, økonomiske problemer og tap av støtte fra partner eller familie.  Andre har manglende innsikt i graviditeten før uke 12 , og spesielt ved uregelmessige blødninger ved menstruasjon eller ved bruk av prevensjon. Prevensjon er bare 91% sikker, slik at 9 av 100 blir gravide med bruk av prevensjon.

Å leve i forhold hvor det utøves vold og overgrep er dessverre ikke sjelden og minst 2 % av kvinner er i slike forhold. Kvinner som har rusproblemer og er gravide kan få barn som får problemer med kognisjon samt psykisk og fysisk sykdom. Noen andre er veldig unge og umodne og har mangel på støtte til å ta vare på et barn.

En ting er sikkert og det er at abort aldri er ønskelig fra kvinnens side, det er et valg fordi det ikke fins andre gode løsninger. Både medisinske, sosiale og psykologiske faktorer spiller inn på beslutningen.

Synet på mennesket som et unikt vesen er mye av grunnen til at jeg liker Høyre som parti. Alle har hver sin egen livsreise. Hvert individ har ulike utfordringer, erfaringer og ressurser. Når den nye abortloven skal avgjøres så skal Høyres medlemmer fristilles, det vil si at hver enkelt representant på Stortinget kan velge om de sier nei eller ja til ny lov. Jeg vet nå at hvis jeg hadde vært på Stortinget så hadde jeg støttet ny lov for å sikre kvinners selvbestemmelsesrett.