Skolen i Østfold trenger et krafttak
Som fastlege møter jeg hver dag mennesker som strever – og altfor ofte er det lærere som sitter på kontoret mitt, utslitte og overbelastet. Det sier noe alvorlig om hvordan skolehverdagen oppleves i store deler av Østfold. Jeg skriver dette fordi jeg er bekymret – og fordi jeg har lyst til å bidra til å snu utviklingen.
Østfold har fantastiske kvaliteter: varme folk, nærhet mellom skole og næringsliv, og sterke lokalsamfunn. Men mange steder står vi i felles utfordringer: trangboddhet, lav deltakelse i SFO, mange barn som vokser opp i fattigdom – og en skolehverdag som mange opplever som utrygg. Dette handler ikke om å peke på enkeltgrupper. Det handler om å ta ansvar – stille krav og gi støtte på samme tid.
Jeg har snakket med lærere i flere kommuner. Mange forteller om mangel på respekt, uro, trusler og foreldre som motarbeider skolens autoritet. Enkeltelever får prege hele klasserom – mens lærerne føler seg alene og utrygge.
Det er ikke rart at mange ikke orker mer. Det kan vi ikke akseptere.
Vi må få på plass mer ressurser i skolen – flere miljøarbeidere, sterkere bemanning i friminutt og klasserom, bedre leksehjelp og fritidstilbud som faktisk er tilgjengelige for alle. Samtidig må vi stille tydeligere krav til foreldreinvolvering og sikre norskkurs og arbeidstrening for nyankomne. Trygghet, struktur og tydelige voksenroller er ikke valgfritt – det er selve grunnlaget for at læring skal skje.
Jeg har tro på Østfold. Jeg har tro på elevene våre. Og aller mest har jeg tro på lærerne – hvis vi gir dem rom til å gjøre det de er best på: å undervise.
Det krever politisk vilje og prioriteringer. Det har Høyre.
