Slipp til de private aktørene

Sarpsborg bystyre diskuterer fra tid til annen hvilke tjenester som skal tilbys i offentlig regi og hvilke tjenester som kan tilbys av private leverandører. Denne våren har diskusjonen blant annet dreid seg om marina, campingplasser og krematorium. I siste møte før sommerferien vedtok også bystyret å legge ned et kommunalt legesenter som ble åpnet for bare halvannet år siden.

Dersom man løfter denne debatten til et høyere nivå dreier den seg om hvor stor man ønsker offentlig sektor skal være. Eller man kan konkludere som OECD skriver i sin gjennomgang av norsk økonomi nylig, de offentlige utgiftene i Norge er for høye. 34 % av de sysselsatte i Norge jobber i offentlig sektor.

Det er mer enn hver tredje arbeidstaker. 58 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge skjer i offentlig sektor.

Hvorfor er dette bekymringsfullt? Og hva betyr dette for Sarpsborg? Sarpsborg står ovenfor mange utfordringer de kommende årene. Det er store investeringsprosjekter som skal sluttføres, herunder nytt renseanlegg og nytt sykehjem under bygging på Haugvoll. Det er behov for et nytt krematorium. I tillegg krever kommunale veier vedlikehold og oppgradering.

Vårt lokale eliteserielag i ishockey ønsker seg en ny ishockeyarena og Sarpsborg 08 har behov for at det gjøres ytterligere investeringer på Sarpsborg stadion. Alt i alt et behov for betydelige investeringer i årene framover.

Dersom kommunen skal ta alle utbygginger og investeringer på egne skuldre vil det føre til en betydelig økonomisk belastning som kan medføre at evnen til å gjennomføre våre lovpålagte oppgaver settes under press, og risiko for å havne i en situasjon der den økonomiske handlefriheten reduseres sterkt.

Løsningen ligger i at kommunen ikke trenger å gjennomføre alle disse investeringene eller oppgavene selv. På flere områder vil det være mulig å overlate oppgavene til private aktører. Det kan gjøres på ulike måter.

En mulighet er å konkurranseutsette en tjeneste eller virksomhet. En annen mulighet er å la private tilby tjenester som et alternativ eller supplement til det offentlige, slik det for eksempel gjøres med barnehager. Et tredje alternativ er å inngå kontrakt med en privat aktør for å levere en spesifikk tjeneste, for eksempel renovasjon.

Det er også mulig å tenke seg det som kalles en offentlig-privat investering. Dette kan for eksempel være et alternativ for å få til en ny ishockeyarena i Sarpsborg. Arenaen kan bygges av private aktører i et samarbeid med Sarpsborg kommune. På den måten vil kommunens investering og risiko i prosjektet bli begrenset. Samtidig som prosjektet sannsynligvis kan gjennomføres raskere.

Ved å slippe til de private aktørene som et supplement eller alternativ til offentlig sektor kan vi bygge et Sarpsborg-samfunn til beste for alle.