Statistikken som sier mer enn tusen ord

Folkehelseprofilen for Sarpsborg 2025 gir oss et ærlig bilde. Den viser at for mange i kommunen vår lever med lav inntekt over tid. At for mange unge står utenfor utdanning og arbeidsliv. Og at andelen voksne som mottar uføretrygd er høyere enn både fylket og landet for øvrig.

Det er lett å tenke på fattigdom som et økonomisk problem. Men i virkeligheten er det en målestokk. Et uttrykk for hvordan vi lykkes – eller ikke lykkes – med det viktigste vi gjør som samfunn: Å gi barn og unge gode livsbetingelser, å skape muligheter gjennom utdanning, og å sikre at folk kan delta og bidra gjennom arbeid og fellesskap.

Når én av fem barn i Sarpsborg bor trangt, eller når tre av ti femteklassinger havner på laveste nivå i lesing, så sier det noe om hvor vi må rette blikket. Og når en betydelig andel voksne står utenfor arbeidslivet i mange år, så vet vi at det som ikke skjer tidlig – koster mye senere. For den enkelte, og for samfunnet.

Samtidig vet vi at det går an å snu utvikling. Vi vet at innsats nytter – når den er målrettet og langvarig. Når vi investerer i de unge tidlig, og ser hele mennesket – ikke bare utfordringen. Når vi tenker helhetlig: skole, helse, fritid og arbeid – og kobler det sammen, i stedet for å jobbe hver for oss.

Sarpsborg er en kommune med sterke fellesskap. Vi har fagfolk som gjør en innsats hver dag, skoler som løfter, frivillige som skaper møteplasser, og bedrifter som er villige til å inkludere. Det gir håp, og det gir kraft.

Det finnes ikke én løsning – men flere konkrete tiltak skal sammen bidra til å snu utviklingen:

• Det starter i barnehagen. Vi har godkjent opprettelse av nye barnehageplasser og jobber med etablering av flere. Kapasitet er en forutsetning for tidlig innsats.
• Ressursteam i skolen er etablert. Et trygt og godt læringsmiljø er avgjørende for at elevene skal oppleve mestring, og lærere skal få mer tid til å være lærer.
• Vi satser mer målrettet på arbeidsrettede tiltak for personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Dette handler om å forebygge langvarig utenforskap.
• Vi jobber for bedre samhandling mellom arbeidsgivere, NAV og personer som står utenfor arbeidslivet, gjennom etablering av nettverk for arbeidsinkludering.
• Og vi gleder oss til å presentere nye boformer for eldre – med større grad av frihet, fellesskap og valgfrihet. Gode hjem i gode nabolag er også god folkehelse.

Ingen tiltak alene utløser potensialet vårt. Men vi vet også at det nytter – når vi trekker i samme retning, over tid.

For er det noe folkehelseprofilen utfordrer oss til, så er det å tenke helhetlig og langsiktig. Den minner oss på hvor viktig det er å se sammenhengene – mellom oppvekst og helse, mellom skole og arbeid, mellom fellesskap og frihet. Den forteller oss at det ikke finnes én løsning, men at det finnes en retning. Og retningen vi ønsker å ta er tydelig: Flere må fullføre videregående skole, komme i jobb og være en del av fellesskapet. Det er den beste medisinen mot utenforskap, fattigdom og varig trygd. Det krever at vi ser hele mennesket – og at vi tør å ta tak i det som er vanskelig.

Så jeg møter tallene med blikket rettet framover. Ærlig om det som er vanskelig. Men også trygge på at vi har viljen, kunnskapen og fellesskapet som skal til for å skape endring.

For dette handler om noe større enn statistikk. Det handler om mennesker. Om barn som lykkes på skolen, om unge som finner retning, og om voksne som får mulighet til å bidra. Det handler om troen på at vi kan – og skal – bygge et Sarpsborg der flere får mulighet til å lykkes.

Margrethe Motzfeldt, gruppeleder, Sarpsborg Høyre

Dette er ikke tilfeldigheter. Det er en del av et større mønster, og det forteller oss noe viktig: at vi har mer å hente på å gi flere mennesker bedre forutsetninger for å lykkes.