Trenger kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen

Torsdag 10. november publiserte Utdanningsdirektoratet resultatene for nasjonale prøver 2022. Hvordan ligger egentlig skolene i Sarpsborg an sammenlignet med nabokommuner og landsgjennomsnittet? Resultatene bør interessere alle som har barn i Sarpsborg-skolen.

Tomas Mathiesen (4.kandidat for Høyre i Sarpsborg) har lang erfaring fra norsk skole, hvorav de siste 10 årene som rektor på en barneskole. Tomas og Høyre mener det er viktig med fortsatt åpenhet om resultatene i Sarpsborgskolen.

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn hvert år. Ferdighetene elevene prøves i er lesing, regning og engelsk (9. trinn har kun lesing og regning). Prøvene er primært et redskap for den enkelte skole. Virksomhetsleder og kontaktlærer får god oversikt over det faglige nivået for den enkelte klasse og elev. Naturlig nok er det også mange andre som fatter interesse for resultatene – elevenes læringsutbytte er viktig for alle, uavhengig av hvilken tilknytning man har til skoleverket.

Etter mange år som ansatt i skolen, hvorav de 10 siste som rektor på en barneskole, har jeg en del erfaring om hvordan man bør analysere resultatene fra nasjonale prøver. Etter mitt syn er det viktig at man unngår et par fallgruver. Den ene fallgruven handler om å bortforklare resultatene med at prøvene var dårlig utformet eller lite relevant.

Den andre fallgruven inntreffer når man tolker resultatene som eksakt vitenskap. Begge deler bærer galt av sted. Hvordan skal man så forstå resultatene? En grei tommelfingerregel er at man bør lese resultatene på prøvene som en tendens, uavhengig om de er sterke eller svake.

Årets resultater for Sarpsborg-skolen er spennende lesning. De ligger for øvrig åpent på Utdanningsdirektoratets sider (www.udir.no.) Samlet sett ligger skolene våre på landsgjennomsnittet. I dette ligger det at noen skoler ligger over snittet, og andre under.

Uavhengig av resultater er vi Sarpsborg Høyre trygge på at alle i skoler vil analysere tallene og gjennom det arbeide aktivt med å følge opp elever som sliter. I en slik sammenheng er det på sin plass å gi anerkjennelse til skoleledere og ansatte i Sarpsborg-skolen – dere gjør en uvurderlig jobb som betyr mye for elevene hver dag.

Mye går rett vei i norsk skole, men nasjonale prøver synliggjør også problemer og hva vi kan gjøre bedre. Testing i seg selv har liten verdi. Det er avgjørende at man følger opp resultatene med gode tiltak. Vi vet at det er en direkte sammenheng mellom elever som er på det laveste nivået på nasjonale prøver og elever som faller fra i videregående skole. Det viser at vi fortsatt har en viktig jobb å gjøre når det gjelder å sikre gode læringsmiljø på skolene våre.

Resultatene fra nasjonale prøver er viktig for å vite hvordan elevene klarer seg. Vi må aldri glemme at bak hvert eneste tall på mestringsnivå 1 (laveste ferdighetsnivå) står det en elev som trenger oppfølging i norsk, engelsk eller regning.

Vi i Høyre mener at det fortsatt er behov for fokus på innhold, kvalitet og kompetanse i skolen. Det er forskjell mellom skoler, mellom kommuner og mellom fylker. Dette gir noen elever et dårligere utgangspunkt enn andre, og det er vår jobb som politikere å styre politikken i en retning som retter dette opp.

Andre partier har foreslått å stoppe åpenhet rundt resultatene av nasjonale prøver. Men åpenhet er viktig. Det blir ikke mindre forskjeller mellom skoler og mellom kommuner bare fordi vi slutter å publisere tallene, snarere tvert imot. Vi trenger kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen.